Les også: Flere falske fagfeller og Sjokkert over saken

Det har aldri vært et feilfritt system. Spørsmålet er hvor støtt fagfellevurderingen står nå – med dagens strukturelle og teknologiske endringer.

– Kunnskap har blitt en vare. Kunn­s­kapsproduksjonen kobles til konkurranse­evne og forvaltes på samme måte som vi driver store fabrikker, sier professor Kaiser, som leder Senter for vitenskaps­teori ved Universitetet i Bergen.

Fagfellevurdering som system er på sin side basert på tillit og gratisarbeid. Forfatterne stoler på at fagfellene gjør en god jobb uten kompensasjon, mot at de selv får den samme tjenesten når de skal publisere.

– Forvandling på vei

Kaiser tror endrede rammevilkår, som insentivsystemer, samarbeidsformer og nye teknologiske plattformer, krever at man får inn litt andre mekanismer i vitenskapen – ikke minst når det gjelder etikk og god forskningspraksis.

– Slik fagfellevurderingen fungerer nå, er den for svak. Jeg tror en stor forvandling er på vei, men at systemet ikke har funnet sin nye form, sier han.

Senterlederen mener det er nødvendig å holde på prinsippet om ikke å publisere før andre har gjort en kritisk gjennomgang av stoffet. Men flere forskere som publiserer mer, betyr flere artikler som skal vurderes, og mengden utfordrer systemets kapasitet.

– Tidsskriftene har større og større vanskeligheter med å finne gode folk til å ta seg av vurderingene. De som får slike henvendelser, sliter med å bruke tid på det, sier Kaiser.

Høystakk

– Kan vi trøste oss med at de sterkeste artiklene overlever, mens de dårlige blir glemt?

– Nei. I dag er det for mye støy som påvirker oss. I evidensbasert politikk er fagfellevurdert forskning en forutsetning. Når studiene likevel ikke er gode nok, er vi i trøbbel. Da kan vi ikke lene oss tilbake og si «tiden vil vise». Det har vi kanskje tid til når det gjelder forståelsen av Big Bang, men ikke når det gjelder helse, mat, ernæring, transport, klima, populasjon, sosiale bevegelser eller økonomi, sier Kaiser.

Hvis solid forskning er gjemt som nåla i høystakken, blir det også enklere å plukke selektivt den forskningen som støtter en bestemt agenda, mener han.

Sakteforskning

Professoren etterlyser mer «slow science», inspirert av promoteringen av «slow food» som et alternativ til «fast food». Han tror det er viktig å la kunnskapen koke en stund før den serveres.

– Vi trenger en kulturforandring, med økt fokus på høy kvalitet helt fra utdanningen. Vi bør ha en kritisk samtale om forskningen før vi går ut med den, sier Kaiser.

Han ønsker også at folk flest får styrket sin kritiske sans når det gjelder publisert forskning.

– Forskning er viktig som grunnlag for å takle utfordringene i samfunnet og i hverdagen, men vi trenger ikke bøye oss i støvet for alt som kommer. Slik sett er vi alle del av en slags fagfellevurdering, sier Kaiser.