De fleste er enige om at den enkleste måten å unngå en varmere klode på er å slippe ut mindre CO2 og andre drivhusgasser.

Men hva om verdenssamfunnet ikke lykkes med dette, eller at utslippskuttene kommer for seint? Da kan tiltak i gigantisk skala som henter CO2 ut av atmosfæren eller stopper oppvarmingen, bli sterkt etterspurt. Dette har fått merkelappen klimamani­pulering, og har også blitt kalt geo-engineering.

Gigantiske støvsugere som henter karbon ut av lufta, er kanskje science fiction, men gjødsling av skyer med vanndråper for å reflektere mer av solstrålene er seriøs forskning.

11. juni arrangerer Den nasjonale forsknings­etiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) et åpent møte i Oslo om forskningsetikk og klimamanipulering.

For tidlig for forsøk

Klimamanipulering har blitt mer aktuelt etter blant annet flere internasjonale forskerkonferanser, men er fortsatt i en tidlig fase.

– Modellene har sine klare begrensninger. Det er årsaken til at ingen vil anbefale å bruke eller gjøre praktiske forsøk med dette i dag. Inntil modellene er bedre må vi vente, sier Bjørn Hallvard Samset.

Han er fysiker og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning og en av innlederne på det kommende møtet. Han sier at vitenskapen en dag kan få spørsmålet om det finnes tiltak mot klimaendringer som ikke kan stoppes på annen måte.

– Da ønsker vi å kunne gi et velbegrunnet svar. For å kunne gi det trengs det forskning, mener han.

Det er et godt argument for å skaffe seg innsikt i hvilke metoder som kan fungere. Samtidig peker Samset selv på motargumentet – nemlig at økt forskning på et felt øker sannsynligheten for at teknikkene tas i bruk til tross for at konse­kvensene ikke er godt nok kjent.

Samset viser til at tiltak i vår del av verden kan ha effekter for livsgrunnlaget andre steder.

Vanskelig å forutsi

– Dette er et forskningsfelt som reiser mange forskningsetiske spørsmål. Konsekvensene kan være store, for å si det mildt. Det dreier seg rett og slett om menneskenes grunnleggende vilkår, sier sekretariatsleder Helene Ingierd i NENT.

– Samtidig er dette veldig kompliserte systemer. Det betyr at mange av konsekvensene er vanskelige å forutsi og kontrollere på forhånd, sier hun.

Ifølge Ingierd ønsker NENT å bidra til en debatt som belyser de spesielle forskningsetiske utford­ringene for forskerne på dette feltet. Samtidig ønsker komiteen også en bredere offentlig debatt om klimamanipulering.