Les også: Sjokkert over saken og Vil sette på bremsene

I dag blir ikke forskningsartikler publisert før de er gjennomgått av fagfeller, det vil si andre forskere som kjenner feltet godt. Fagfellene gjør vurderingsjobben gratis, og ofte anonymt.

– Å finne noe å kritisere systemet for, er enkelt, men dette er det beste systemet vi har, sier Charlotte Haug.

Hun er nestleder i Comittee on Publi­cation Ethics (COPE), hvor over 10 000 vitenskapelige tidsskrifter er medlem. Haug er også tidligere redaktør for Tidsskriftet for Den norske legeforeningen.

Et stadig tilbakevendende problem er mangel på objektivitet, som kan gi partiske bedømmelser og forskjellsbehand­ling. Eksempler og tester viser dessuten at juks, feil og mangler har en lei tendens til å slippe gjennom kvalitetskontrollen.

Avansert triksing

Falske fagfeller er i seg selv ikke noe nytt. Individuelle forskere og nettverk av forskere har tidligere trikset med navn og adresser for å gi seg selv eller sine kontakter positive vurderinger.

– Det nye er at tredjeparter er involvert i å konstruere fagfellevurderinger, sier Haug.

Juksingen er dermed mer avansert, organisert og satt i system enn tidligere.

Tredjepartene i BMC-saken har utnyttet svakheter i tidsskriftenes systemer for publisering.

Før avsløringen hadde forfattere som sendte artikler til BMC-tidsskrifter, mulighet til å navngi ønskede fagfeller, med kontaktinformasjon. Triksingen har gått ut på å oppgi navn på reelle forskere, sammen med fiktive e-postadresser. Da redaktørene fattet mistanke og kontaktet de navngitte fagfellene, fikk redaktørene vite at de ikke hadde vurdert noen artikler. Flere fagfeller var også helt fiktive.

BMC, som er basert i Storbritannia og eid av Springer, kontaktet COPE på et tidlig stadium av den omfattende saken.

– Vi anbefalte tilbaketrekking, sier Haug.

Utgiveren fjernet også forskernes mulighet til selv å foreslå fagfeller.

– I dette tilfellet er det grunn til å se på egne rutiner, spesielt kontrollen med hvem man ber om å være fagfeller, sier Haug.

Rammet flere utgivere

Saken er ikke over. En skriftlig uttalelse fra COPE antyder at flere utgivere er rammet og i gang med å finkjemme sine databaser på jakt etter fabrikkerte fagfeller.

Public Library of Science (PLOS) oppgir at de har funnet en artikkel med et av de samme falske fagfellenavnene blant sine avviste artikler. Den ble i tillegg vurdert av en uavhengig fagfelle. PLOS har fulgt etter BMC og fjernet forfatternes mulighet til å foreslå fagfeller.

I tillegg til de tilbaketrukne artiklene oppgir BMC at de har funnet et mye større antall avviste artikler med forslag om fabrikkerte fagfeller. Her har utgiveren informert forskernes institusjoner.

– Er dette bare toppen av isfjellet?

– Vi frykter det, men vi vet ikke. I akkurat dette tilfellet ser jeg ikke for meg at det vil komme flere massetilbaketrekninger, men det vil nok komme flere enkeltsaker, sier Haug.

– Voldsomt press

Spørsmålet er hvor mye som er tidsskriftenes ansvar, eller i hvilken grad de bakenforliggende årsakene ligger på et høyere nivå enn utgiverne kan takle alene.

– Publiseringspresset er voldsomt. Det vi ser i Norge er peanøtter sammenlignet med land som Kina, hvor leger må publisere for å få beholde jobben sin. Kombinert med kravet om å publisere på engelsk er grunnlaget lagt for at slike problemer kan vokse fram, sier Haug.

Størstedelen av artiklene i den omfattende tilbaketrekkingen fra BMC hadde kinesiske forfattere. Haug tror en endring av insentiv­systemene kan hjelpe.

– Vi ønsker vel at folk skal publisere forskningen sin fordi de har noe å formidle – ikke fordi de vil beholde stillingen eller få penger til avdelingen sin, sier hun.

Den tidligere redaktøren understreker at vitenskap er en langsom affære som krever grundighet – både hos de som produserer og de som vurderer.

– Mitt høyeste ønske som redaktør var å bli kvitt tellekantsystemet. Tankegangen rundt å la de enkle tallene styre perverterer forskningen, sier hun.