Hver høst avholder Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) et møte, Storfellesmøtet. Fast programpost er at REK'ene legger frem saker til felles diskusjon. Som regel har disse sakene prinsipielle sider.

På årets møte ble en stor europeisk spørreskjemastudie lagt frem. Forskerne bak studien ønsket å inkludere norske barn og ungdommer mellom 11 og 16 år, uten at foresatte skulle samtykke på deres vegne. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om vanlig ungdomsliv, blant annet om erfaringer med rusmidler og sex. Forskerne planla å dele ut spørreskjemaene i skoletiden, og ungdommene skulle selv bestemme hvorvidt de ville fylle ut skjemaet. Prosedyren er godkjent i flere andre EU-land.

Barns alder

Norsk medisinsk og helsefaglig forskning reguleres av helseforskningsloven, og loven har hovedregel om aktivt samtykke for deltakelse. I § 17 defineres de samtykkekompetente som myndige personer og mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art. Barns synspunkt skal tillegges økende vekt etter modenhet. De har normalt vetorett mot å delta på tross av foresattes samtykke, men kan derimot ikke delta uten at foresatte informeres og samtykker. Departementet kan i forskrift bestemme at for spesielle typer forskningsprosjekter kan barn mellom 12 og 16 år selv samtykke til forskning på helseopplysninger. Denne muligheten har ikke departementet benyttet seg av.

Konsekvensen er at barn og ungdom under 16 år ikke kan gi sitt selvstendige samtykke til forskningsdeltakelse. I mange tilfeller er dette uproblematisk, men det finnes forskningsfelt og temaer der barna, vitenskapen og samfunnet kan lide under at foresatte involveres. Dersom barna/ungdommene for eksempel tilpasser sine svar eller selektivt nektes å delta, kan det føre til skjevhet i forskningsresultatene.

På Storfellesmøtet ledet temaet om de unges manglende samtykkekompetanse til diskusjon. Synspunkter om at foresatte alltid skal involveres i beslutninger om forskningsdeltakelse ble fremholdt, men var i mindretall. På den andre siden anså flere det som i strid med normal oppfattelse av barn og unges generelle rettigheter til deltagelse i samfunnet.

Selvbestemmelsesrett

I etterkant av Storfellesmøtet mottok NEM et brev fra REK sør-øst med nærmere utredning av problemstillingen. Der argumenteres det for at både Barnekonvensjonen og den norske barneloven anerkjenner barn og unges selvbestemmelsesrett i større grad en det som reflekteres gjennom helseforskningslovens krav om fylte 16 år. Ungdom er en heterogen gruppe der det varierer stort med hensyn på modenhet og evne til for eksempel å forstå hva forskningsdeltakelsen innebærer. Det er også stor forskjell på en elleveåring kontra en på 15. Helseforskningslovens hovedformål er å beskytte forskningsdeltakere mot krenkelse og skade. I denne sammenheng har muligens barnas rett til beskyttelse, ved krav om samtykke fra foresatte, trumfet barns rett til selvbestemmelse. Dette mener NEM er uhensiktsmessig og unyansert. Vi kommer derfor til å foreslå at Helse- og omsorgsdepartementet gir forskrift som åpner for situasjonsbestemt anledning til å anerkjenne unges rett til å bidra som forskningsdeltakere.