Hopp til innhold

Meny

2014-4

Magasinet Forskningsetikk er et fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

I redaksjonen:

Ansvarlig redaktør: Lise Ekern, tlf. 23 31 83 11
Journalist Siw Ellen Jakobsen, tlf. 99 73 31 41
Journalist Johanne Severinsen, tlf: 23 31 83 07
Journalist Elin Fugelsnes, tlf: 23 31 83 11

Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening.

 

Leder

  • Portrett Lise Ekern

    Endring

    I alle endringer ligger det muligheter. Noen setter pris på endring, andre vil at alt skal være som før. Selv er jeg en av dem som liker den forandringen som skjer gjennom årstidene. Akkurat nå er vi inne i de månedene som gir lite dagslys, men mer bruk av stearinlys. Så følger vinter og vår.

Artikkel

  • Bilde fra ustillingen Min kropp, min sannhet.

    Mer følelser i museene utfordrer etikken

    Norske museer skal fjerne seg fra de støvete glassmontrene og heller fortelle historier som berører publikum. – Dette kan være etisk utfordrende, mener kurator Kathrin Pabst.

  • Mye står på spill

    – Bryter museene med etikken, står mye på spill.

  • Bilde fra utstillingen "Helvetes engler", med fotografier av Hell's Angels-medlemmer.

    En utstilling om frihet ble en kamp om frihet

    Kurator Lill-Ann Chepstow-Lusty har provosert med sin utstilling «Ja, vi elsker frihet». For henne ble utstillingen like mye en kamp om frihet som en utstilling om frihet. Mer forsiktighet og etiske regler er det siste hun vil ha mer av i norske museer.

  • Bilde av tabletter

    Bør forskningsfusk inn i rettssalen?

    Forskningsfusk kan utsette mennesker for smerte og i verste fall livsfare. Dagens kontrollsystem er tilstrekkelig, mener noen eksperter, mens andre tar til orde for at fusk bør kriminaliseres.

  • Bilde av Bølgeerosjon skaper problemer for mange av kulturminnene på Svalbard. Denne russiske fangsstasjonen på Svenskegattet på NordVest-Spitsbergen har to tufter og et kulturlag med mange gjenstander. Deler av kulturlaget har allerede rast ut.

    Klimaendringer truer unike kulturminner

    Permafrost og tørt klima på Svalbard har bevart århundregamle fangstmannsgraver svært godt. Disse er viktige kilder til kunnskap om livet på denne tiden. Nå står gravene i fare for å bli ødelagt på grunn av fuktigere og varmere klima.

  • I denne videoen viser Sander Solnes, konservator ved Svalbard Museum, beinrester fra fangstmenn, med tegn på skjørbuk.

    Video: Skjelett avslører skjørbuk

    Beinrester viser at veldig mange hvalfangere som kom med nederlandske skip til Svalbard på 1600-1700-tallet, sannsynligvis hadde mangelsykdommen skjørbuk. Beina stammer fra en utgraving av 53 graver på Ytre Norskøya, gjort i 1979-1981. Enkelte biter fra hvert skjelett ble plukket ut, mens resten fikk ligge igjen i gravene. Alt materiale ble brukt til forskning. I denne videoen viser Sander Solnes, konservator ved Svalbard Museum, noen av beinrestene som ble funnet.

  • Bilde av Annette Birkeland og Vidar Enebakk.

    Nye ansikter

    De nasjonale forskningsetiske komiteene har forsterket sin juridiske kompetanse ved å ansette en ny jurist, og en av komiteene har fått ny sekretariatsleder.

Historie

  • Bilde av Lois Gibbs

    Uenighet og konflikt i Love Canal

    I 1978 ble det oppdaget at drabantbyen Love Canal, i staten New York i USA, var bygd oppå avfallsplassen til en tidligere kjemikaliefabrikk. Helsedirektoratet i staten New York fant mer enn åtti forskjellige kjemi-kalier, og ti av dem var potensielt kreftfremkallende. Allikevel oppsto uenighet om risiko for helseskader.

  • Portrett av Ragnar Fjelland

    Mer enn vitenskapelig uredelighet

    Beverly Paigen ga sin versjon av kontroversen i en artikkel noen år senere. Der hevdet hun at hun først trodde at det dreide seg om en vitenskapelig uenighet som kunne løses ved at de involverte forskerne kom sammen og sammenlignet data, eksperimentell design og statistiske analyser. Men det skulle vise seg å være mer komplisert.

Kommentar

  • Portrett av Jacob Hølen

    Barn og unge må få bestemme mer

    I dag må barn og unge under 16 år ha foresattes samtykke for å kunne delta i spørreundersøkelser. Dette er uhensiktsmessig og kan i verste fall føre til skjevhet i forskningsresultater. Det er på tide at politikerne åpner for at personer mellom 12 og 16 år selv får avgjøre om de vil delta i visse helseforskningsprosjekter.

Bokomtale

  • Bilde av omslag til boka Hvordan lese kvalitativ forskning

    Hvordan lese kvalitativ forskning?

    Boken bruker fine grep for å trekke leseren inn i alle sider ved kvalitativ forskning og metodebruk. Blant annet hjelper relevante casestudier og eksempler leseren å gjenkjenne saker fra eget arbeid.

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.