De kvier seg for å være festbrems i en næring som gir oss store inntekter og mange arbeidsplasser. Men mange er også redde for å miste jobben sin, sier professor Trygve Poppe ved Norges Veterinærhøgskole.

Han har sammen med tre andre seniorer innenfor fiskehelse, alle veterinærkolleger fra Mattilsynet, skrevet kronikken «Fiskevelferden som forsvant». Den kom først på trykk i Norsk Veterinærtidsskrift og deretter i Dagens Næringsliv.

Kritikken mot næringen er som sagt ikke ny. Utenfor fagmiljøene er det flere som har kritisert norsk fiskeoppdrett. Det blir jevnlig hevdet at mens Norge håver inn penger på lakseoppdrett, må laksen betale prisen i form mange døde, syke og skadde dyr.

Det som er nytt, er at kritikken denne gangen kommer «innenfra«. De tre er ikke hvem som helst i forhold til norsk fiskeoppdrett. Dette er fageksperter som alle har jobbet med fiskehelse mer eller mindre hele sitt yrkesaktive liv. Disse ekspertene roper nå et varsku om noe de mener det har vært tabu å snakke om. Et tema de forteller at mange veterinærer mumler om på bakrommet.

«Særlig er det problemer knyttet til behandling av lakselus som tar livet av fisken. Men lusa er trolig bare en del av et større problem. Fisken en generelt svekket og mottakelig for infeksjoner,» skriver de tre ekspertene på fiskehelse.

Dødsfall som finner sted før slakting, omtales som «svinn» i næringen. Kronikkforfatterne mener det handler om dårlig laksevelferd.

Ikke hvem som helst

Poppe synes ikke kolleger har vært flinke nok til å ta opp dette i det offentlige rom. Han frykter at fortielsen på sikt kan gå ut over hele veterinærstanden.

– Burde ikke vi som er utdannet til å være dyrenes talspersoner, være flinkere til å tale dyrenes sak heller enn fiskerinæringens sak?

– Det er ikke tvil om at næringen er viktig, at vi trenger den, og at den gir arbeidsplasser og inntekter. Men hvem er det vi ønsker å være? Hvem ønsker

vi å fremstå som?

Tråkker på ømme tær

Svært mange har gitt forfatterne full støtte. Noen sier at det de tre beskriver, bare er toppen av et isfjell. Støtten har også kommet fra enkeltpersoner som selv jobber i næringen.

Men mange er også sinte og føler seg tråkket på tærne, forteller Poppe.

– Og kanskje med rette. De gjør helt sikkert en god jobb og har fokus på velferd.

– Derfor er det viktig for oss ikke å skjære alle over én kam. Det finnes oppdrettsanlegg i Norge som behandler fisken bra og har lav dødelighet. Mye har blitt bedre i næringen. Men når det er sagt, så er det mange som ikke tar fiskevelferden tilstrekkelig på alvor.

Faktum er at i underkant av 20 prosent av all oppdrettsfisk som settes ut, dør før den havner på slakteriet. Den dør til dels av ukjente årsaker. Poppe forteller at det finnes eksempler på anlegg som mister opp mot 300 tonn fisk i løpet av én behandling mot lakselus.

Dette er en indikasjon på at noe er fundamentalt galt, mener han.

– En vill laks er havets atlet, tøff som få. Du får knapt tatt livet av en skikkelig villaks. Mange oppdrettslakser dør på sin side allerede under forberedelsene til lakselusbehandlingen.

Poppe forklarer det siste med at fisken er stresset, og at den har generelt dårlig helse.

– Vi vet at oppdrettslaksen har et sirkulasjonssystem som fungerer ganske dårlig. Blant annet har disse fiskene små, underdimensjonerte hjerter. Et lite hjerte med feil fasong fungerer ikke så bra. Hadde ikke laksen vært vektløs på grunn av vannet den svømmer rundt i, så hadde den vært sengeliggende.

Fiskefôr basert på fiskeolje og fiskemel er en begrenset ressurs. Mye av forskningen på laks i dag dreier seg derfor om å få laksen til å spise fôr fra planteriket. Poppe mener det er tankekors at vi gjør et kjøttetende dyr om til en vegetarianer.

– Det ligger i sakens natur at vi manipulerer med alt for å få fram et individ som vokser raskest mulig til lavest mulig kostnad. Dette er en åpenbar utfordring.

Fisk er ikke lenger bare fisk

I århundrer har vi øst opp titusenvis av tonn med lodde, sild og makrell fra havet. Vi har ikke tenkt på fisk som enkeltindivider og vi har ikke avlivet dem som andre dyr. Fisk er ofte blitt klemt i hjel og kvalt til døde.

Med mer forskning får vi stadig mer kunnskap om fiskens evne til å oppfatte smerte. Nå vet forskerne at fisk ikke er så enkle organismer som vi har likt å tro.

Denne kunnskapsutviklingen mener Poppe må få konsekvenser. Veterinærer og forskere må ta en saklig debatt om dette.

– Men i dag er det svært vanskelig, konstaterer han.

– Du er sand i maskineriet og festbrems hvis du snakker om disse tingene. Vi som har skrevet denne kronikken, innser også at dette er en viktig næring. Men det er jo også vårt viktigste argument! Dette er så viktig at vi må gjøre det på en skikkelig måte, hva angår etikk og bærekraft.

Det er ikke bare feighet som er årsaken til at folk ikke sier fra, tror Poppe.

– Når du er i et miljø over lengere tid, blir du preget av dette miljøet. Det er lett å bli vant til og akseptere at ting er som de er. Men det er viktig at vi av og til spør oss: Er det riktig at så mye laks dør?