På nyåret henvendte rektor Dag Rune Olsen ved Universitet i Bergen (UiB) seg til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Han hadde et spørsmål om etikk og petroleumsforskning.

Olsen lurte konkret på en avtale mellom UiB og Statoil som ble undertegnet i 2013. Avtalen er på et par titalls millioner kroner og ikke ulik andre såkalte akademia-avtaler undertegnet mellom næringsliv og norske universiteter. Likevel hadde akkurat denne avtalen vakt debatt både i Bergen og andre steder, fordi den kan bidra til å omgjøre enda mer fossilt karbon lagret nede i jordskorpen til klimaødeleggende CO2 i atmosfæren.
Er forskning for utvinning av petroleum forskningsetisk forsvarlig? spurte UiB-rektoren komitémedlemmene i NENT.

Roser debattanter

NENTs uttalelse kom i juni. Reaksjonene i ukene etter bekreftet med all tydelighet at det er et spørsmål med stor allmenn interesse rektor Olsen ønsket svar på.
– En lang og grundig behandling i komiteen ligger bak uttalelsen vi kom med, forteller Helene Ingierd. Hun er sekretariatsleder for NENT, og den som har ført vurderingen av petroleumsforskningen i pennen.
NENT innleder sin uttalelse med å rose både rektor, studenter og enkeltforskere ved UiB for å ville ta denne debatten.

– Vi ønsket å løfte dette videre opp på et nasjonalt plan. Altså gjøre det til noe mer enn bare et svar som ble sendt til rektor Dag Rune Olsen. Svaret er sånn sett rettet til alle forskningsinstitusjoner i Norge, sier Ingierd.

For å bidra til dette, henvendte NENT seg til både universitetene og de to mest aktuelle departementene Kunnskapsdepartementet og Olje-og energidepartementet, for å få deres synspunkter på etikk og petroleumsforskning.
Det foregår mye petroleumsforskning i Norge. Norske universiteter og forskningsinstitutter har spilt en sentral rolle i utviklingen av teknologiene som i dag gjør det mulig å hente opp store mengder olje og gass fra Nordsjøen og andre steder i verden. I forhold til Statoils samlede forskningsbudsjett på 3 milliarder kroner i 2014, er likevel oljeselskapets samarbeide med norske universiteter gjennom såkalte akademia-avtaler for småpenger å regne. I alt dreier dette seg om 85 millioner kroner i år.

Generasjoner etter oss

Svaret fra NENT til rektor Olsen og resten av norsk akademia tar utgangspunkt i normene om forskningens samfunnsansvar. NENT viser til Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi vedtatt i 2007 og til forskningsetikkloven. Komiteen trekker særlig fram punkter i retningslinjene som uavhengighet, åpenhet, bærekraftig utvikling og ikke minst: føre var-prinsippet.
– Disse retningslinjene er utarbeidet av forskere på fagområdene komiteen dekker. Dette er første gangen de er blitt stilt på prøve i en vurdering av petroleumsforskning, forteller Ingierd.

Prinsippet om bærekraft og føre var-prinsippet gjør det aktuelt å stille spørsmål ved om akademia bør bidra til å legge til rette for økt utvinning av olje, når vi nå med stor grad av sikkerhet vet at utslipp av mer CO2 i atmosfæren bidrar til at isen i Arktis og på Grønland smelter. Det kommer generasjoner etter oss, som ikke kan gi lyd fra seg nå, men som vil være avhengige av det vi gjør med atmosfæren, verdenshavene og klimaet i dag.

FN har satt opp maksimalt to grader global oppvarming av atmosfæren på bakkenivå som et tydelig mål verden bør kjempe for å nå. Det internasjonale energibyrået (IEA) slår fast at dersom dette målet skal nås, må to tredeler av verdens kull, olje og gass bli liggende igjen nede i bakken.

Forskere må bidra til omstilling

NENT er i sin uttalelse om norsk oljeforskning klar på at føre var-prinsippet bør komme til anvendelse når klimaet er truet, og at akademikere har et medansvar.
Klimautfordringen krever aktiv handling fra forskere, mener NENT. Komiteen trekker deretter fram begrepet «omstillingskunnskap» som det forskere først og fremst kan bidra med.

Både forskerne, forskningsinstitusjonene og de som bevilger penger til forskning, må bidra i omstillingen til et samfunn der alternative energiformer overtar for fossilt brensel. De akademiske institusjonene har her et spesielt samfunnsansvar, understreker etikkomiteen. Komiteen sier – også – i sin uttalelse at petroleumsforskning fortsatt har en rolle å spille i en omstillingsprosess. Etikkomiteen foreslår altså ikke å stanse all oljeforskning ved norske universiteter over natten.

– NENT mener det bør være en forsvarlig balanse mellom forskning på ulike energikilder. Samtidig mener NENT at forskning som klart hindrer at FNs togradersmål blir oppfylt, er uetisk, sier Ingierd.'

Tall om oljeforskning

  • 3 milliarder kroner: Statoils totale forskningsbudsjett i 2014
  • 1,5 milliarder kroner: Statoils kjøp av ekstern forskning
  • 270 millioner kroner: Statoils kjøp hos norsk akademia
  • 85 millioner kroner: Akademia-avtalenes andel av kjøp i Norge