Oppsummert (av journalisten i Forskningsetikk) var dette noen av svarene NENT fikk da de spurte departementer og universiteter om olje, forskning og etikk:

Norge bør fortsette å utvinne olje – fordi verden trenger oljen.
(Olje og energidepartementet, 14.04.2014)

Norge bør fortsette å utvinne olje – fordi fattige land trenger oljen.
(Universitetet i Oslo, 28.03.2014)

Vi bør fortsette oljeforskningen – fordi andre forskningsområder trenger denne forskningen. (NTNU, 11.03.2014)

Universitetet legger til grunn at føringene fra offentlige myndigheter (departementene) har vært gjenstand for etiske vurderinger. (Universitetet i Bergen, 25.02.2014)

De akademiske institusjonene legger selv opp sin egen strategi. (Kunnskapsdepartementet, 14.04.2014).

Når norske universiteter og departementer blir spurt om sitt eget etiske ansvar for klimaet, ja da skjer akkurat det samme som når verdens land skal forsøke å samarbeide om å reduserte klimagassutslipp: De peker på noen andre.

– Slik oppstår det et ansvarsvakuum, konkluderer Helene Ingierd, sekretariatsleder i NENT.

– Universitetenes frihet og uavhengighet er relevant, slik Kunnskaps-departementet påpeker i sitt svar til oss. Men den betyr ikke at en offentlig bevilgende myndighet som Kunnskapsdepartementet skal la være å bidra i en viktig etikkdebatt, sier Ingierd. Hun minner departementet om at  den sittende regjeringen har erklært at klimapolitikken den fører, skal bygge på nettopp føre var-prinsippet.

– Og at andre har et ansvar eller et behov, fritar avgjort ikke universitetene fra å gjøre selvstendige vurderinger, bemerker NENT-sekretariatslederen.

– Både universitetene og de som finansierer forskningen, må være med og bidra i omstillingen til et mer klimavennlig samfunn. Universitetene har faktisk et helt spesielt ansvar. De sitter jo på enormt mye kunnskap og bør også være en pådriver for omstilling sammen med petroleumsnæringen. Departementer og andre som finansierer forskning, må på sin side gjøre en større innsats for å samkjøre norsk forskning på omstilling til alternative energiformer.

NENT mener at universitetene i dag er for lite bevist sin egen rolle som kunnskapsprodusenter i et landskap med interessemotsetninger. Komiteen etterlyser derfor en grundigere refleksjon fra universitetenes side over sin mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen.

Senter for oljeforskning

900 fagartikler, 1600 andre artikler, 90 stipendiater og 200 mastergrader. Og mye ny kunnskap for å få til økt oljeutvinning. Dette var status etter ti år med et senter for fremragende oljeforskning i Bergen.

Senter for integrert petroleumsforskning (Uni Cipr) var et SFF (Forskningsrådets sentre for fremragende forskning) fra 2002 til 2012. Ansatte fra Statoil, Norsk Hydro, Universitetet i Bergen og Uni Research (Bergen sitt «Sintef») samarbeidet i senteret.

Med et budsjett på til sammen 600 millioner kroner over ti år ble det utført både grunnforskning og anvendt forskning. Senteret høstet anerkjennelse for sine omfattende bidrag til økt norsk og internasjonal oljeutvinning.

– Vi er stolte over at vi har klart noe som de fleste oljeselskaper sliter med å få til, og som de ønsker å lære av oss, sa Arne Skauge, direktør for Uni Cipr og nå forskningsdirektør ved Kjemisk institutt på UiB, til universitetets eget magasin Hubro nå i vår.

Forskningssenteret ved Universitetet i Bergen ble delvis organisert som et oljeselskap, i arbeidet med å finne metoder for å øke oljeutvinningen. Senteret besto hele tiden av en blanding av akademikere og folk fra oljeindustrien.

Nettsiden til CIPR: www.cipr.uni.no