Sangen handler om en trekkspillgubbe som vil ha medisin «med det samme»; han er «snyden» forkjølet og kan ikke spille.

I dag hører og leser vi gjennom ulike medier at vi skal være skeptiske til medisin og i hvert fall ikke bruke for mye av dem. Det ene er at overdreven antibiotikabruk er med til å skape resistente bakterier. Det vet vi at på sikt er en trussel for folkehelsen. Da kan vi ende opp med mange alvorlige sykdommer som ikke kan behandles effektivt.

Men legemidler må vi ha, og de må forskes fram. I programmet Folkeopplysningen på NRK søndag 21. september ble det allikevel stilt spørsmålet: Kan vi stole på legemiddelforskningen? Flere medisiner har de siste årene blitt trukket tilbake fra markedet etter rapportering om alvorlige bivirkninger. Tydeligvis kan forskningen i noen tilfeller ikke ha vært god nok, eller legemiddel-firmaene har tenkt mer på inntekter enn kvalitet. Av og til mener enkelte, blant annet organisasjonen Cochrane*, at firmaer lar være å publisere resultater som er negative for legemidlet de har forsket fram. Slik kan medisinen se ut til å være mer effektiv enn den virkelig er (Folkeopplysningen, NRK).

At forskning ikke holder tilstrekkelig vitenskapelig nivå, at et legemiddelfirma ikke venter tilstrekkelig lenge på at alle tester er utført eller i verste fall pynter på resultatene – er eksempler på alvorlige forskningsetiske overtramp.

I dette nummeret av Forskningsetikk har vi to artikler som begge berører forskning på legemidler. De fleste har lest om Ebola og mangel på både medisin og vaksine mot den dødelige sykdommen. Verdens Helseorganisasjon måtte sette i gang strakstiltak, medisin som ikke var ferdig testet ble allikevel prøvd, noe annet ville vært uetisk. I vår artikkel har vi snakket med en som reflekterer over de etiske dilemma i en slik situasjon.

EU har tatt grep om regulering av hvordan kliniske studier på legemidler skal foregå. En ny forordning er på trappene – til bekymring for både forskere og myndigheter som arbeider med å kvalitetssikre prosjektene. Det kan være fordeler med den nye ordningen, men det er kritiske røster fra flere hold. Vi presenterer noen av dem i denne utgaven. Mulig det vil bli enklere administrasjon imellom landene, men vil tidspress føre til manglende rom for etiske refleksjoner og diskusjoner? Verken forskningen eller legemiddelfirmaene er tjent med forskning av dårlig kvalitet.

Vi ønsker i hvert fall å tro på at den medisinen vi av
og til må ta, skal hjelpe og være trygg. Men alle vil nok ikke delta i koret som synger «medisin, medisin, medisin med det samme». Den tid er trolig forbi.

* Cochrane er en internasjonal, uavhengig organisasjon som blant annet arbeider for å skape pålitelig informasjon til helsetjenestene.