Det bør forskes mer på dødelighet

Ole Bendik Dale, forsker ved Veterinærinstituttet, mener at industrialiseringen av fiskeoppdrettsnæringen ikke er smertefri.

– Grådigheten kan ta overhånd, og økte produksjonskrav kan gå på bekostning av fiskevelferd.

Språkbruken som brukes for å beskrive det som skjer i næringen, kan fungere som en bortforklaring for de reelle problemene, mener han.

– Det snakkes om «svinn». Men svinn er det samme som unormal dødelighet.

Den høye dødeligheten gir indikasjoner på at noe ikke fungerer godt nok, mener han.

Hvorfor dør det så mange fisk i fiskeoppdrettsanleggene? Dette trenger vi mer forskning på, mener Dale.

Litt for sterk kritikk

Tore Kristiansen, forsker ved Havforskningsinstituttet, synes kritikken av oppdrettsnæringen veterinærene kommer med i kronikken i Norsk Veterinærtidsskrift, er sterk. Personlig kjenner han seg ikke helt igjen i den.

Kristiansen opplever at det er mye åpenhet om og fokus på fiskevelferdsutfordringene i oppdrettsnæringen. Vi føler ikke at vi trenger å legge bånd på oss i det vi publiserer, for eksempel i den årlige risikovurderingen hvor vi gir oversikt over dødelighet og fiskevelferd i næringen. Men han innrømmer at det kan være vanskelig å kritisere enkeltbedrifter.

– Jeg har ikke opplevd det selv, men har hørt eksempler på at enkelte firmaer ikke vil samarbeide med forskere fordi de har blitt kritisert av dem. Det kan kanskje være vanskelig å skrive kritiske rapporter, fordi de skal samarbeide med selskaper etterpå.

Veterinærene er i en vanskeligere posisjon

Kristiansen mener at veterinærer som jobber i private fiskehelsetjenest-selskaper, og som blir betalt av selskapene for å føre tilsyn med fiskehelsen, er i en vanskeligere posisjon enn forskere.

– Fiskehelsebiologer og veterinærer er i en dobbeltrolle, de skal både levere tjenester til næringen og de skal være kritisk til den.

Mange velferdsutfordringer

Han gir forfatteren av kronikken rett i at det er mange velferdsutfordringer i næringen, og at det er mange oppdrettere som har et forbedringspotensial. Men det handler også en del om metodene som brukes, hvor det er relativt høy risiko for at noe går galt, mener han.

– Vannet strømmer fritt gjennom merdene og oppdretterne har liten kontroll med lakselus eller sykdommer. Mye kan gjøres med å forbedre lokalisering og drift, men dette er noe bedrifter og forvaltningsmyndigheter må løse i felleskap.