Norge

Fikk i 1990 tre nasjonale komiteer for forskningsetikk, som skal dekke alle de akademiske disiplinene. Hovedoppgaven er å gi etikkråd til institusjonene og forebygge uredelighet i forskningen. I 2007 fikk vi i tillegg et nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskningen, Granskingsutvalget, som skal etterforske saker hvor det er mistanke om forskningsjuks. Utvalget skal også gi råd til institusjonene.

Sverige

Forskningsinstitusjonene har selv hovedansvaret for å utrede og granske mistanker om uredelighet i egen forskning. Vetenskapsrådet har en ekspertgruppe for etikk som tar for seg overgripende etiske spørsmål, for eksempel hvordan etiske spørsmål i forbindelse med kommersialisering av forskning skal håndteres. Komiteen forsøker også å stimulere til den etiske diskusjonen og bistå Vetenskapsrådets styre i forskningsetiske spørsmål. Vetenskapsrådet har siden 2002 hatt en ekspertgruppe som tar seg av spørsmål om uredelighet i forskningen, siden 2009/2010 ble denne lagt til Centrala etikprövningsnämden (CEPN).

Finland

Opprettet i 1991 en komité med navnet Forskningsetiska delegationen (TENK). Komiteen er et sakkyndig organ for informasjon og samordning av forskningsetiske spørsmål. Komiteen fungerer også som et sakkyndig organ ved utredning av forskningsetiske problemer.

Danmark

Har tre forskningsetiske komiteer, som Norge. Danmark har i tillegg tre ulike utvalg for behandling av uredelighetssaker i forskning. Disse kom på plass i 1992 og dekker alle de akademiske disiplinene.

Island

Universitetet på Island fikk sin egen etiske komité i 2003. Det er planlagt en nasjonal kommisjon for forskningsetiske spørsmål, som skal representere alle institusjoner og akademiske disipliner.