Forslag til vitenskapsed lyder som følger:

  • Jeg vil utøve min virksomhet som forsker redelig og sannferdig.
  • Jeg skal bruke mine vitenskapelige kunnskaper og ferdigheter til beste for menneskeheten og for en bærekraftig utvikling.
  • Jeg skal vise respekt for dyr og natur.
  • Jeg skal handle i overensstemmelse med forskningsetikken og jeg skal ikke tillate at hensyn bygget på ideologi, religion, etnisitet, fordommer eller materielle fordeler overskygger mitt etiske ansvar som forsker.
Fra Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (2007)

Bakgrunnen for forslaget var ønsket om å gjøre de ferske retningslinjene kjent i de relevante forskningsmiljøene. En måte å gjøre dette på er ved at forskningsinstitusjonene inkluderer en vitenskapsed, for eksempel i forbindelse med en doktorgradsseremoni, der den enkelte kandidat forplikter seg til å gjøre seg kjent med, eventuelt følge de retningslinjene som er utarbeidet.

Ideen om en vitenskapsed er ikke ny; den hippokratiske ed i medisin strekker seg tilbake noen århundrer før vår tidsregning. I vår tid er ideen om en ed tatt videre, særlig innenfor en del naturvitenskapelig-teknologiske forskningsmiljøer. Likevel er det få kjente eksempler på at institusjoner eller land har implementert en vitenskapsed. Forskning og teknologiutvikling spiller en stadig større rolle i samfunnet. Det synes derfor viktigere enn noensinne at forskere er godt kjent med forskningsetiske normer, og at de gjennom refleksjon over normene, er i stand til å foreta en kritisk vurdering av egen forskningsvirksomhet.

Bevissthet At bevissthet om forskningsetikk er viktig for å sikre god og etisk forsvarlig forskning er det vel få som strides om; uenigheten dreier seg snarere om hvordan vi best kan fremme slik bevissthet, og om hva forskningsetikk er. Forskningsetikk er nå en obligatorisk del av ph.d.-utdanningen i Norge. Det er også opprettet lokale utvalg som skal håndtere forskningsetiske spørsmål ved de fleste institusjonene. Hva kan en ed egentlig tilføre, om noe?

Å avgi en ed innebærer å gi et personlig løfte, og dermed eksplisitt anerkjenne og forplikte seg til visse standarder som ligger til rollen som forsker. Å avlegge en ed har også et sosialt element ved at løftet vanligvis avlegges offentlig, og at man gjennom dette trer inn i et fellesskap. En vitenskapsed kan dermed, i større grad enn andre strategier, fostre en personlig forpliktelse og dermed også styrke bevisstheten om forskningsetiske normer hos den enkelte.

Identifisering Mens en del av innvendingene som har vært reist mot en vitenskapsed reiser spørsmål om nytteverdien, er andre innvendinger av mer substansiell art og utfordrer hva forskningsetikk er, og hva forskningsetiske retningslinjer bør inkludere. Dersom man skal implementere en vitenskapsed som virkelig kan lykkes med å bevisstgjøre, i kombinasjon med andre virkemidler som utdannelse, synes det vesentlig at den er frivillig og har et innhold forskere kan kjenne seg igjen i og identifisere seg med.

NENT er nå i en prosess der Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi revideres. Forslag til revideringer skal, som sist, gjennom en omfattende høringsrunde for å sikre en bred involvering av forskersamfunnet. Kanskje er det deretter på tide å ta skrittet videre og legge til rette for at en vitenskapsed kan utøves ved forskningsinstitusjonene i Norge.