Internasjonale retningslinjer

Det finnes flere retningslinjer for god vitenskapelig praksis som går på tvers av institusjoner, landegrenser, disipliner og sektorer. Her er noen av dem:

Singapore-erklæringen

Dette var det første internasjonale initiativet for å få felles prinsipper for god forskningsetikk.

Montreal-erklæringen

En nyttig sjekkliste for alle typer av internasjonale samarbeidsprosjekter.

Helsinkideklarasjonen

Forskningsetiske retningslinjer som brukes innen medisinsk forskning over hele verden.

Vi i Norden har stort sett det samme verdisystemet og er stort sett enige om hva vi kan tillate oss og ikke tillate oss i forskningen. Men det er også land, selv i Europa, som har helt andre oppfatninger om hva man kan gjøre som forsker.

Det mener Krista Varantola, leder av det finske Advisory Board for forskningsetikk.

– Vi har kanskje litt ulike systemer, men de dekker likevel de viktigste aspektene av forskningsetikken. De har også instruksjoner om hvordan man behandler forskningsfusk. Men nordiske forsknings-prosjekt kunne ha behov for et harmonisert regelverk.

Øst-Europa vil ikke ha kontroll

I europeisk sammenheng er det ikke like enkelt å få til en samordning, mener Varantola.

– Land i Øst-Europa vil ikke ha nasjonale kontrollsystemer. Der mener forskere at de har vært utsatt for nok kontroll, etter mange år med kommuniststyre. Dessverre har denne holdningen bidratt til mye korrupsjon og fusk i forskningen i disse landene, sier Varantola.

– Det er jo ikke slikt man han har lyst til å stå fram og si offentlig. Men det er dessverre ofte forskere fra land med andre verdisystemer enn våre nordiske som blir tatt i forskningsfusk i Europa, mener hun.

Trenger en samordning Göran Hermerén, leder av etikkomiteen i ALLEA (sammenslutningen av europeiske vitenskapsakademier), synes det er et poeng at de nordiske landene samordner sine forskningsetiske regelverk.

– Avstanden mellom oss i Norden er jo mindre enn mellom Nord- og Sør-Europa. I Europa finnes det ulike tradisjoner og ulike politiske systemer. Og i noen tilfeller spiller også religion en rolle. Hermerén har selv deltatt i prosjekter med hele 24 land involvert. Han har sett at det kan oppstå problemer i et slikt stort internasjonalt forskningssamarbeid. Særlig når oppfatningene om hva man kan tillate seg i forskning er svært forskjellige.

 – Kommer det anklager om fusk, hvem skal da utrede det når flere nasjonaliteter står som forfattere? Hvis kravene er ulike, kan man jo bli frikjent i det ene systemet og dømt i det andre.

Har internasjonale retningslinjer

Tore Lunde, leder av Granskingsutvalget, mener at det på mange måter er bra med et harmonisert regelverk på tvers av landegrensene. Men han har så langt ikke sett at det er behov for det i Norden.

– Vi kan godt vedta retningslinjer, men de blir uansett ganske løse, særlig med hensyn til sanksjoner. Lunde mener at de internasjonale retningslinjene som Singapore- og Montreal-erklæringen, er gode nok. Disse retningslinjene gjenspeiler nemlig de grunnleggende verdiene som gjelder i både norsk og nordisk forskning.

– Jeg tror vi bør prioritere dem. I dag kan det virke som om vi har noe ulike definisjoner av disse internasjonale instrumentene her i Norden, særlig gjelder dette definisjonen av plagiat, avslutter Lunde.