Forskjellen mellom landene er overraskende stor, mener Krista Varantola, kansler ved Universitetet i Tampere, Finland. Hun leder det finske Advisory Board for forskningsetikk.

Varantola deltok på et møte om temaet som NordForsk arrangerte i april. Representanter fra alle de andre nordiske landene fortalte her om hvordan det arbeides med forskningsetiske spørsmål og uredelighet i forskning.

Deltok gjorde også Göran Hermerén fra Sverige. Professoren fra Lunds universitetet har i flere år vært med i en ekspertgruppe for etikk i det svenske Vetenskapsrådet. Han arbeider i flere sammenhenger for at Sverige skal få et bedre system for å granske uredelighetssaker. I tillegg leder Hermerén også i etikkkomiteen i ALLEA (sammenslutningen av europeiske vitenskapsakademier).

 Forskningsetikk møter dem begge et par uker senere, på et møte i ALLEA som ble arrangert i Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Her sto også forskningsetiske spørsmål på dagsordenen, men denne gangen i en europeisk sammenheng.

Sverige skiller seg ut

Sverige er trolig det landet i Norden som skiller seg mest ut med hensyn til hvordan de håndterer mistanke om uredelig forskning.

Svenskene har ikke et nasjonalt system for gransking, slik både Norge, Danmark og Finland har, og som Island er i ferd med å få. I Sverige tar – i prinsippet – hver enkelt institusjon selv hånd om de sakene som handler om uredelighet. Dette er ikke godt nok, mener Hermerén. 

– Problemet med denne løsningen er åpenbar. Universitetene konkurrerer mot hverandre, både om prosjekter og om studenter. De har kortsiktig interesser i å unngå offentlig oppmerksomhet om forskningsfusk. Når det i tillegg er geografisk nærhet mellom anmelder og anmeldt, så blir resultatet i blant ikke så bra.

Hermerén viser til et konkret eksempel fra Sverige, hvor en forsker ved Karolinska institutet (KI) ble anklaget for forskningsfusk. Saken ble gransket ved KI, og forskeren ble i praksis felt i Stockholm. Men nå har vedkommende flyttet til Universitetet i Gøteborg og får beholde både jobb og forskningspenger.

– Dette viser i all tydelighet at systemet ikke fungerer. Sanksjonene må være like over hele landet, slik at ikke samme forseelse blir gjort av samme forsker flere steder, sier Hermerén.

Finlands system mest interessant

 Tore Lunde, leder av Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) i Norge, mener at ingen forskningsetiske systemer i Norden framstår som perfekte.

Likevel synes han at det finske fremstår som mest interessant. Det danske systemet ligner mye på det norske, der et uredelighetsutvalg kommer på banen hvis det skjer noe ulovlig. Island har ikke kommet så langt ennå, men planlegger også et nasjonalt system.

Mens man i Norge har Granskingsutvalget som får saken hvis institusjonene mener det er mistanke om fusk i forskning, er det i Finland universitetene selv som gransker. Men her skjer granskningen hele tiden i tett samarbeid med det nasjonale Advisory Board. De finske forskningsinstitusjonene har skrevet under på at de skal følge et nøye system i granskningen. Institusjonene står selv for den første granskningen, men må hele tiden informere den nasjonale komiteen for forskningsetikk om hva de gjør, og de må sende dem alle dokumenter. Blir det full granskning, vil det alltid være en eller to eksterne eksperter til stede under granskningen.

Svakhet i det norske systemet

Tore Lunde mener at det norske systemet har en svakhet i forhold til det finske.Svakheten ligger først og fremst i at det er forskningsinstitusjonene selv som har primæransvaret for å granske uredelighet. Granskningsutvalget kommer først inn hvis institusjonene selv mener det er noe å granske. Dette prinsippet har fallgruver. Det er for tette bånd mellom gransker, og den som granskes. Institusjonene har en egeninteresse i å dysse ned og pynte på saken, mener Lunde.

Granskingslederen er også kritisk til at det er så stor tilbakeholdenhet i institusjonene for å kalle noe for uredelighet.

– Jeg tror listen legges for høyt. Vi må nærme oss en strengere praksis. Forskerne skal vite bedre. Det skal ikke jukses. Lunde forteller at Kunnskapsdepartementet nå er i gang med en evaluering av forskningsetikkloven i Norge. De nasjonale forskningsetiske komiteene og Granskingsutvalget er i tett dialog med departementet om eventuelle endringer i det norske systemet.