Det er nemlig ikke slik at Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island håndterer forskningsetiske spørsmål og uredelighetssaker på samme vis. Det kom fram på et møte i Det norske vitenskapsakademiet i Oslo, og i dette nummeret har vi sett på likheter og ulikheter.

Denne våren har det vært mye oppmerksomhet i media omkring akademia og sponsing fra næringslivet. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) forbereder i disse dager en uttalelse om de etiske spørsmål omkring dette. Samme problematikk møter vi også andre steder i verden. En konferanse som nylig ble avholdt i Florida, The Association for Practical and Professional Ethics (APPE), hadde flere innlegg og diskusjoner om emnet. Vi presenterer her synspunkter fra en forsker i USA, som har sett på hvordan industri og akademia kobles sammen og styres av sterke kommeriselle interesser. Kritiske røster mener dette er et problem som vil påvirke forskningens frihet; et grunnleggende forskningsetisk prinsipp.

Forskere som arbeider innenfor helsefaglig eller medisinsk forskning som involverer mennesker, må i de fleste tilfeller ha en etisk vurdering og godkjenning av sitt prosjekt. I denne sammenhengen sier vi at prosjektet er fremleggelsespliktig for en regional forskningsetisk komité for medisin og helsefag (REK). Noen ganger gjør allikevel REK en vurdering som sier at prosjektet ikke hører inn under lovverkets bestemmelser; dermed får ikke prosjektet noen etisk vurdering. Dette synliggjør et problem man nå tar på alvor – at noen prosjekt vil ligge i en «gråsone» for om de skal behandles i REK. Fordi grenseoppgangen er uklar, vil det oppstå dilemma. Dette fører til usikkerhet både hos forskere og hos dem som skal gjøre vurderingene. Vi tar opp tematikken gjennom et eksempel fra Norges idrettshøyskole.

For å avslutte dette nummeret på ramme alvor kan du lese kommentaren om forslaget til en vitenskapsed. Ideen om en slik ed er ikke ny; vi kjenner til den hippokratiske idé innen medisin. Men det er få kjente eksempler på at en slik ed er tatt i bruk innenfor andre fagområder. Desto viktigere er det da å bevisstgjøre forskere og miljøer på forskningsetiske normer og slik lære seg å reflektere over egen forskningsvirksomhet. Denne oppfordringen sender vi ut i sommer-Norge – først og fremt til alle forskere, men også til dem som en gang skal bli forskere.