Konferansen var et samarbeid mellom De nasjonale forskningsetiske komiteene, Høgskolen i Hedmark og Riksarkivet.

Se også: Nils Olav Refsdals presentasjon av koordineringen av 22. juli-forskningen

Les mer: Ser spor av nordmenns verdier i 22. juli-minnene

En av forskerne som har fordypet seg i deler av minnematerialet, er professor Sidsel Lied fra Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap på Hamar.

– Med konferansen ønsket vi blant annet å vise hva forskere har vært opptatt av og kommet fram til så langt. Riksarkivet har digitalisert alt minnematerialet som ble tatt vare på. Dette er nå tilgjengelig for både forskere og allmennhet. Det er viktig å informere om hvilket rikt materiale som finnes her, sier Lied.

Verdier

Portrett, Sidsel Lied

- Jeg har studert teninger med og uten tekst fra minnematerialet. Hva kan disse si om verdier? spør Sissel Lied. Foto: privat

Hun forteller at hennes prosjekt er en del av et større samarbeidsprosjekt med Universitetene i Stavanger, Stockholm og Karlstad. Prosjektet Kritiske hendelser, verdier og nasjonal identitet (KVN-prosjektet) har satt verdier i fokus for forskningen. – Det er ikke et prosjekt hvor vi er i kontakt med de berørte, sier Lied. – Vi driver ikke traumeforskning. Vårt prosjekt hører til innenfor det De nasjonale forskningsetiske komiteene kaller Andre prosjekter. Vi har ønsket å studere om og i tilfelle hvordan verdier kommer til uttrykk i hilsenene som ble lagt ned i Oslo og ved Utøya.

– Mitt prosjekt er en del av KVN-prosjektet. Jeg studerer tegninger med og uten tekst og spør om dette materialet kan si oss noe om hvilke verdier vi i Norge vil ta vare på, hva vil vi beskytte, og hva som er viktig for samfunnet vårt og for enkeltmennesker.

Jeg ser med andre ord etter hvilke verdier skriverne og tegnerne var i dialog med i møte med den kritiske hendelsen som 22. juli representerte, umiddelbart etter at denne hendelsen hadde funnet sted. Tolkning av dette materialet kan si oss noe om verdimangfoldet i befolkningen, men også om verdikonflikter, hva som er en «mainstream» måte å uttrykke seg på, men også uttrykk som mange vil mene er «ikke akseptable».

Minnematerialet fra 22. juli

Foto: Riksarkivet

Mye av dette materialet har blitt undertegnet med fullt navn. Hvordan har den forskningsetiske utfordringen vært i forhold til det?

– De som la ned sine hilsener, det være seg bamser, roser, tegninger eller annet med navnet sitt på, tenkte nok aldri at det skulle bli forskning etterpå. I praksis betyr det at ingen har samtykket til at vi kunne bruke akkurat deres hilsen i forskning. Men materialet ble lagt ned i det offentlige rom og var slik sett beregnet på offentligheten. Selv om materialet er offentlig, ønsker vi å beskytte dem som har lagt ned sine hilsener her. Derfor er alle de hilsenene vi har brukt i prosjektet, fullstendig anonymisert på navn og sted det er hentet inn fra. Alder og kjønn er data vi har beholdt. Databasen ligger i Riksarkivet, og det er arkivet som administrerer bruken av innholdet.

Minnematerialet fra 22. juli

Foto: Riksarkivet

– Et viktig valg vi har gjort, sier hun, er at vi ikke har brukt noen av de hilsenene som var stilet direkte til de berørte.

Resultatene ønsker vi å presentere med respekt og innenfor forskningsetiske rammer. Den holdningen har vi hatt med oss hele veien, avslutter hun.

– Jeg har studert tegninger med og uten tekst fra minnematerialet. Hva kan disse si om verdier? spør Sidsel Lied.

Koordinering av 22. juli-forskning

Helse- og omsorgsdepartementet har i samråd med Kunnskapsdepartementet besluttet å etablere en nasjonal koordineringsfunksjon for forskning etter 22. juli. Funksjonen er lagt til De nasjonale forskningsetiske komiteene. Formålet er å ivareta hensynet til de berørte ved å redusere forskningsbelastningen de utsettes for. Koordineringsutvalget og Riksarkivet samarbeider om konferansen.

Les mer om koordineringen av 22. juli-forskningen her

Alle foto er tillatt brukt av Riksarkivet.