Lee Bygrave, professor ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo, er kanskje den i Norge som har fulgt prosessen rundt EUs foreslåtte personvernforordning aller nærmest. Han forteller at forordningsforslaget kanskje kan vedtas allerede i år, men at det mest sannsynlig vil ta lengre tid før dette skjer.

– Prosessen som nå foregår i EU, er ganske lukket. Formelt har Norge lite vi skulle ha sagt. Men EUs foreslåtte personvernforordning – den kommer til å påvirke oss sterkt dersom den vedtas.

 Hvorfor må Norge forholde seg så sterkt til EUs personvernregelverk?

– Fordi dette må implementeres i norsk rett, sier Bygrave. – Forordningen som snart kan bli innført, vil gjelde også for Norge, ord for ord.

 Hva vil en EU-forordning bety i praksis?

– EUs personverndirektiv, som vi i dag forholder oss til og som er implementert i den norske personopplysningsloven, gir oss betydelig mulighet til selv å utforme vårt eget regelverk. Men en forordning må vi anvende direkte i vår nasjonale rett. Den fleksibiliteten vi har i dag, vil langt på vei forsvinne, forklarer Bygrave.

– Det er foreløpig usikkert om vi kan få beholde noen norske særlover, som for eksempel helseforskningsloven og helseregisterloven.

 Hvorfor jobber EU med et nytt regelverk for personvern?

– EU vil modernisere lovverket sitt. EU-kommisjonen vil ha et regelverk som er bedre tilpasset dagens teknologiske virkelighet med blant annet Internett og Big data. Samtidig er det et ønske at den som blir registrert i datasystemer, skal få større innflytelse på informasjon om seg selv.

– Et annet argument er harmonisering. Kommisjonene sier at personopplysningsvern er så viktig for menneskerettigheter, at vi må ha en stor grad av harmonisering. I dag er det betydelige forskjeller i regelverket mellom land, noe som er problematisk også for forskningen.

– Et tredje argument er forenkling, som man igjen håper skal gi Europa økonomisk vekst. Kommisjonen har foreslått en ordning som innebærer at virksomheter i hovedsak kun skal måtte forholde seg til én nasjonal tilsynsmyndighet, selv om de opererer på tvers av nasjonale grenser, forteller Bygrave.

 Men får vi egentlig en forenkling med forslaget som i dag ligger på bordet i EU?

– Definitivt nei. Særlig når det gjelder forskning, blir dette veldig komplisert. Forslaget til forordning inneholder mange lange definisjoner og hyppig bruk av kryssreferanser. For oss jurister er dette forslaget til regelverk bare så vidt forståelig – for forskere flest blir det neppe forståelig. Dessuten får EU kommisjonen fullmakt til å utarbeide nærmere regler for forskning, og vi vet foreløpig lite om hvorledes disse reglene blir.

 Bør norske forskere være bekymret?

– Noen mener forslaget som ligger på bordet allerede er dødt, fordi det er så stor uenighet mellom medlemslandene. Tyskland vil ha sterkere personvern. Storbritannia vil ikke ha det. Kommisjonen ivrer for å få forslaget vedtatt så fort som mulig, men det er mange skjær i sjøen. Det er fremdeles veldig uklart hva som blir utfallet.