Bredden i det etiske skjønnet kan være en vanskelig problemstilling, mener Jan Fridthjof Bernt. – Nå har vi i disse dager fått en diskusjon om det er riktig at oljebedriften Statoil sponser forskning på Universitetet i Bergen (UiB). Det er sendt en henvendelse til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) der UiB ber om en vurdering av om forskning på petroleum er forskningsetisk forsvarlig. Det ventes en uttalelse i løpet av våren fra NENT.

Helene Ingierd, sekretariatsleder i NENT, bekrefter at saken skal opp på møtet i april. – Det har vært stor interesse for denne tematikken, og medier har allerede skrevet mange artikler. I forberedelse til vår håndtering av henvendelsen har vi tatt kontakt med alle universiteter i Norge for å få kunnskap om omfanget og betingelsene ved samarbeid med petroleumsindustrien, sier hun.

– Jussprofessoren har klare meninger om hvordan komiteen bør forholde seg i denne type saker. – En forskningsetisk komité kan tenkes å si at det er uetisk med forskning som bidrar til å øke oljeutvinningen, ut fra en klimapolitisk vurdering. Mange vil nok dele et slikt synspunkt. Men slik jeg ser det, vil det ligger utenfor de forskningsetiske komiteenes mandat å ta stilling til dette spørsmålet, sier han. – En forskningsetisk komité skal ta hensyn til debatten som er i samfunnet om oljeutvinning, og det er viktig at man retter oppmerksomheten mot den etiske debatt vi har – og bør ha – om disse spørsmålene. Men her er vi inne på et område der kryssende etiske og politiske vurderinger står mot hverandre. Det er grunn til å vise stor grad av varsomhet med å gå inn i rollen som overdommer i situasjoner der representative grupper både innen forskning og samfunnsliv har ulike oppfatninger, mener Bernt. – Slik jeg ser det, er det ikke komiteens oppgave å ta stilling til spørsmålet om man kan legge avgjørende vekt på at økt oljeutvinning er et gode for norsk økonomi og samfunnsutvikling, og at hensynet til klimaet må ivaretas på andre måter, eller om en slik vurdering vil være en uetisk og egoistisk tilnærming til problemet. Dette er ikke et spørsmål om forskningsetikk, men om politisk etikk.

Han mener videre at det ikke er noen skranke for hvilke spørsmål komiteene kan ta opp og diskutere på prinsipielt grunnlag. Komiteene skal være tenkende og diskuterende organer, men i en slik sak vil de bare kunne være premissleverandører, ikke dommere.

Ingierd er enig i at komiteene ikke skal være dommere, men er uenig i at komiteene ikke kan mene noe, selv om saken er politisk kontroversiell.

– Som et uavhengig og rådgivende organ i forskningsetikk innen sine fagområder, vil NENT blant annet gi råd og anbefalinger i konkrete saker som forlegges komiteen. Slik det fremgår av Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi defineres forskningsetikk gjerne videre enn relasjonen forskere imellom og relasjonen mellom forskere og andre mennesker. Forskningen har også et videre samfunnsansvar, forklarer hun.

– NENTs rolle vil ofte være å påpeke og klargjøre ulike hensyn som gjør seg gjeldende i en sak. Men dette utelukker ikke at komiteen samtidig kan gi klare råd og anbefalinger også i saker der ulike politiske syn står mot hverandre, avslutter Ingierd.

Les også: