Mennesket oppfatter noe omkring seg og treffer et valg. Vi kjenner vel alle igjen begrepet «magefølelse». Men ikke minst i en forskningsetisk sammenheng kan vi ikke være fornøyd med å stoppe der. Hva er det som ligger bak denne følelsen som er en del av skjønnsutøvelsen?

Komitéarbeid

– Når det gjelder arbeidet i de forskningsetiske komiteene, kan vi med en gang konkludere at hvis alle saker kunne løses med elementær regelfølging og juridisk plankekjøring, hadde de etiske diskusjonene i komiteene ikke vært nødvendige, sier Fossheim.

Han forklarer det nærmere ved å beskrive når og på hvilken måte skjønnet utøves. – Vi har retningslinjer og lovverk. Men hvis saken er av en slik art at regelverket ikke kan anvendes mekanisk, men må tolkes – da kommer skjønnsutøvelsen inn som et viktig premiss. Slik sett  er det ikke noen motsetning mellom regler og skjønn.

 Noen mener kanskje at «skjønn» er det samme som «synsing»?

– Det er stor forskjell på synsing og skjønn. Utøvelse av godt etisk skjønn krever en god argumentasjon. Vi må begrunne en etisk vurdering. De begrunnelsene vi benytter oss av reflekteres i de forskningsetiske retningslinjene. Derfor er disse til god hjelp i de etiske vurderingene.

Fossheim har lang erfaring med arbeid i De nasjonale forskningsetiske komiteene. Han mener at de etiske diskusjonene er svært viktige i komitéarbeidet. Mange fryktet at etikken måtte vike for jussen etter at forskningsetikkloven kom for noen år siden. – Men slik er det ikke blitt, sier filosofen.

En styrke i komitéarbeidet ligger blant annet i at en komité er satt sammen av personer med ulik bakgrunn og erfaring. Både universiter, høgskoler, forskningsinstitutter og forvaltning er representert. Hver komité har også to lekrepresentanter. – Alle medlemmer er like viktige i diskusjonene. Man reflekterer sammen og kommer slik fram til de gode løsningene, forklarer Fossheim.

Man må altså ikke være etikkekspert for å være medlem av en komité?

Filosofen svarer med et motspørsmål: Hva er egentlig en etikkekspert?
– Å kjenne etisk teori eller forske på normative teorier er noe helt annet enn de  etikkdiskusjonene som foregår i komiteene. For det første er det viktig å sette seg inn i saken vi diskuterer. Dernest vil erfaring med liknende typer saker og prosjekter gjøre at man opparbeider seg en evne til å anvende etisk skjønn. Men å være ekspert blir absolutt et feil uttrykk.

Dere gir råd i mange saker, men har forskeren selv også et etisk ansvar?

– Forskeren har et hovedansvar. Det er også tydelig nedfelt i retningslinjene våre. Etikk inkluderer for eksempel at forskeren viser respekt for deltakere og miljø i planleggingen av prosjektet, og vurderer nøye om forskningen kan ha uønskede konsekvenser. Mye av dette kan også forstås som god folkeskikk anvendt på et spesielt område. I våre saker er det ofte slik at de etiske vurderingene foretas i dialog med en av komiteene.

Er grad av risiko ved et prosjekt avgjørende for hvordan det etiske skjønnet anvendes?

– Jeg vil si at godt skjønn er viktigere desto mer alvorlig konsekvensene av forskningen kan være. Fakta og verdivalg skal sammen være et grunnlag for den endelige uttalelsen.

Troverdig

– Vi må gjøre arbeidet vårt slik at skjønnsutøvelsen hele tiden bevarer sin troverdighet. Derfor blir argumentasjonen som ligger til grunn for skjønnsutøvelse viktig å få fram i alle uttalelser vi gir. Det må komme klart fram at avgjørelsen ikke er tilfeldig eller vilkårlig – vi må bygge opp presedens. Det er selvfølgelig behov for forutsigbarhet også der vi ikke henviser til lovens paragraf, avslutter Fossheim.

Les også: