For første gang omtaler vi i Forskningsetikk en fotobok. Den inneholder gamle bilder fra 1840–1940. Boken er en unik samling fotografier av mennesker med sjeldne sykdommer og misdannelser. Forfatteren Laura Lindgren har samlet vel 192 bilder i Historic medical photograps. Fotografiene er skremmende og berører oss. Vi får innsyn i hvordan mange av datidens mennesker måtte lide med sykdommer og skrøpeligheter som vi knapt kan tenke er mulig.

Bakgrunn

Fotografiene som vises og omtales, eies av Mütter Museum, Philadelphia, USA. Dette museet er meget anerkjent for sine medisinske samlinger, anatomiske prøver, modeller og medisinske instrumenter fra det 19. århundre.

Samlingen startet opp som en donasjon fra dr. Thomas Dent Mütter i 1885. Han var fast bestemt på å forbedre og reformere medisinsk utdanning. Mütter ønsket å bruke bildene i kommunikasjonen leger imellom og mellom lege og student; en måte å formidle kunnskap på. Ved siden av å bidra til undervisning skulle museet ha en annen formålsparagraf: Å få publikum til å forstå og se skjønnheten ved en menneskekropp til tross for sykdom og store lidelser.

Siden 1858 har The College of Physicians of Philadelphia vært tro mot sitt løfte til dr. Mütter og har en stadig økende internasjonal popularitet. Museet har hvert år ca. 60 000 besøkende.

Lidelse

Fotografiene viser oss lidende mennesker som ser ut til å tåle sin skjebne. Ansiktsuttrykkene utstråler mer resignasjon enn fortvilelse og skam. De vel 40 kunstfotografene, både med kjent og ukjent identitet, fremstiller pasientene med respekt og varsomhet. Det er faktisk mulig å si at bildene er vakre i sin grusomhet. Men som det står på coveret til boka, vi blir utfordret i forhold til hvordan vi ser på mennesket, i forhold til hva som er skjønnhet, hva som er vitenskap og hva som er kunst.

Det er imponerende å se kvaliteten på fotografiene når vi vet hvilket fotoutstyr man hadde så langt tilbake.

Innhold

Jeg blar meg gjennom boken og gjør meg kjent med hvordan den er bygd opp. Boken er delt i kapitler som for eksempel skader, amputasjoner, psykiske lidelser, misdannede fostre, svulster, hudlidelser, veneriske sykdommer. Vi finner også røntgenbilder og noen foto av mikroskopiske undersøkelser.

Noen av menneskene som er avbildet, har store skader i ansiktene som har ført til skjevheter og misdannelser; barn og voksne om hverandre. Vi ser blant annet skjelettet av en mann, 214 cm høy og foto av et ektepar, begge så tykke som henholdsvis 270 og 236 kg. De reiste rundt med et sirkus på 1900-tallet. Vi ser foto av en fire år gammel gutt på fars fang. Gutten er ferdig utviklet som mann med penis og hårvekst.

Hos en kvinne på 37 år begynte brystene å vokse. De ble så store at hun knapt kunne gå, hun fikk også problem med å puste. Brystene som ble fjernet, veide til sammen 27 kg.

I studio

Fra 1840–1890 ble de fleste av kliniske fotografier tatt nærmest som portrett i studio, med foto av hode, byste eller hel kropp – gjerne med private klær hvis det var mulig i forhold til synliggjøring av skaden. Jo høyere rang de fotograferte hadde, jo mer fikk de «lov til» å ha med av personlige gjenstander inn i bildet.

De fleste fotografiene følges av gode beskrivelser, både av hva lidelsen er, navn på lege og også mange ganger navn på pasient. Flere fotografier følges også av historiene knyttet til skade eller sykdomsforløp.

Det er ikke vanskelig å forstå at bildene har vært sterke virkemidler i undervisning. Materialet viser tydelig den store avstanden det er mellom datidens medisin opp mot dagens moderne medisin.

Billedmaterialet er unikt og har nok i dag større historisk verdi enn medisinsk.