Det ville vært mer bekymringsverdig hvis Europa gikk inn for å slippe opp på kravene innenfor personvernområdet, sier hun.

– Det er vanskelig per i dag å si hvilke konsekvenser forslaget til nye regler vil få for regelverket slik vi kjenner det i Norge i dag, men vi oppfatter i stor grad de foreslåtte endringene som en kodifisering av gjeldende rett. Grunntanken om personvern er videreført fra personverndirektivet til den nye forordningen.

Den største endringen ligger i at det vil bli mindre rom for ulik fortolkning og praktisering av regelverket blant medlemslandene, sier Alhaug.

Fryktet Albrecht-rapporten

Albrecht-rapporten er et av mange innspill med forslag til endringer til forordningsforlaget.

– Hvis Albrecht-rapporten (se Nytt klima for personvern kan ramme forskning) skulle blitt gjeldende, ville det blitt vanskelig å gjøre forskning. Men vi har liten tro på at EU vil gå inn for en regulering som vil være til hinder for registerbasert forskning, sier hun.
 – Krav om samtykke vil fortsatt være hovedregelen. Eventuelle unntak fra kravet om samtykke må også i fremtiden begrunnes ut fra en avveining mellom hensynet til enkeltindividets personverninteresser og forskningsinteressen.

Alhaug mener at registerforvaltere og andre som samler inn registerdata i fremtiden, må fokusere mer på identitetsforvaltning. Man må arbeide for å etablere løsninger som i størst mulig grad legger til rette for at registeropplysninger kan benyttes til forskningsformål, samtidig som man ivaretar de registrertes rett til selvbestemmelse og integritet. Kanskje bør det også legges mer innsats og ressurser i å tilrettelegge gode løsninger for sikker identitetsforvaltning til fordel for personvernet? forslår hun.

Innebygd personvern en løsning

– I Datatilsynet er vi opptatt av arbeidet med å integrere personvern i tekniske løsninger, såkalt innebygd personvern. Dette er også EU opptatt av i sin behandling av forordningen, mener Alhaug. Hun tror det er viktig for databehandlingsansvarlige og systemutviklere å være forberedt på denne utviklingen.

Selv om Datatilsynet ikke tror at en eventuell ny forording vil få store konsekvenser for muligheten til å gjennomføre registerforskning, innrømmer hun at det kan bli problematisk å benytte registerdata til forskning dersom kravet til informert og eksplisitt samtykke blir  absolutt.

– Et absolutt krav til informert samtykke vil selvsagt være en utfordring for registerforskningen, særlig når det gjelder sekundær bruk av opplysninger som er samlet inn for helt andre formål enn forskning og Big Data. Derfor tror vi at det endelige resultatet vil inneholde unntaksbestemmelser som åpner for muligheten til å gjennomføre slik forskning.

Alhaug mener forøvrig det er urovekkende for Datatilsynet at tilsynsmyndigheter fra land utenfor EU ikke skal sitte i den nye tilsynsordningen European Data Protection Board, som bare er ment for EU-medlemmer.

– EU-kommisjonen vil generelt få økt makt, særlig gjennom utstrakt forskriftskompetanse. Store deler av lovgivningen vil med dette komme ut av vår nasjonale kontroll.