Tore Lunde skal lede Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget).

– Jeg tror at den viktigste verdien av disse erfaringene er at jeg har fått et godt innblikk i og en god forståelse for hvor omfattende, komplekse og langvarige granskningsprosessene i uredelighetssaker vil kunne bli. Erfaringene skulle derved gi et godt grunnlag for å kunne planlegge og gjennomføre granskninger på en grundig og helhetlig måte.

 Hvor venter du å møte de største utfordringene?

– De største utfordringene tror jeg vil knytte seg til vurderingene av når Granskningsutvalget skal beslutte å åpne granskingssaker, herunder hvorvidt utvalget skal gjøre dette på eget initiativ, eventuelt også uavhengig av om det er iverksatt lokale undersøkelser ved den aktuelle institusjon. For øvrig er jeg jo litt spent på hvor arbeidskrevende dette vervet vil bli.

 Granskingsutvalget er satt sammen av personer med ulik bakgrunn; ser du dette som en fordel, eller har du synspunkter på om det for eksempel burde være flere jurister?

– Jeg ser det både som en klar fordel og en nødvendighet at Granskningsutvalget er bredt sammensatt, ikke minst i lys av at utvalget skal dekke alle forskningsområder. Det gir oss den nødvendige faglige tyngde, og det vil også gjøre det lettere å identifisere behovet for å innhente annen ekspertise i enkeltsaker om nødvendig.

Hvorvidt det burde være flere jurister i utvalget, har jeg ikke noen oppfatning av nå. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at utvalgets arbeid er underlagt en rekke juridiske rammer. Slik sett kan det nok tenkes at det kan være behov for å styrke juristkompetansen. Behovet for flere jurister i utvalget vil imidlertid bero på juristkompetansen i sekretariatet til enhver tid.

Granskingsutvalget har i sitt mandat at de også skal ha en forebyggende funksjon i samarbeid med komiteene. Hvordan tror du best at utvalget kan oppfylle den oppgaven?

– Jeg tror at denne funksjonen best kan ivaretas gjennom informasjons- og meningsutveksling, gjennom felles seminarer, møter og dialog med
institusjonene.

Øyvind Mikkelsen. Foto: Trond Isaksen

Øyvind Mikkelsen. Foto: Trond Isaksen

Øyvind Mikkelsen skal lede Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap (NENT).

Hvorfor vil du være leder av NENT, og hva ser du som nyvalgt leder vil bli dine største utfordringer?

– Det er flere grunner til dette, blant annet føler jeg som ansatt ved et universitet at jeg har et ansvar for å si ja til et slikt verv når jeg blir spurt om det. Videre er etiske vurderinger av forskning viktig for å sikre tiltro til forskningen og hindre at forskning bryter med menneskerettigheter. Dette får jeg mulighet til å bidra med gjennom vervet i NENT. Jeg ser også på NENT som en fin møteplass, der jeg kan treffe dyktige kollegaer som jeg ser frem til interessante møter og diskusjoner med.

– Min største utfordring som ny leder, er litt vanskelig å svare på. Ønsket er å følge opp med en periode som er like produktiv som den forrige komiteen var. NENT skal være nasjonal utkikkspost, opplyser og rådgiver i forskningsetikk innenfor sitt område. Vi skal speile de verdier som er felles i befolkningen. Det kan være en utfordring å gi tydelige råd i kompliserte saker. Jeg ble kjent med komiteen på første møte i januar, og de er alle svært dyktige personer med brede erfaringer – dette vil vi nok greie.

NENT har utviklet retningslinjer for sitt fagområde. De tar blant annet opp mange viktige punkter som risiko og føre var-prinsippet, dyrevelferd, varsling, formidling og vitenskapsed. Er det noen av disse områdene du ønsker at komiteen skal fokusere spesielt på?

– På vårt første møte i januar hadde vi en diskusjon rundt områder komiteen ønsker å fokusere spesielt på, blant annet ble det nevnt områder som petroleums-, energi- og klimaforskning, Big Data, IKT- og overvåkningsteknologi. Herunder vil føre var-prinsippet og risiko kunne være viktige punkter, samtidig som det er viktig å balansere mot bærekraftig forvaltning og bruk av ressurser.

Videre var vi innom temaer som plagiering, forskningsetikk i utdanningen, forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning, oppdragsforskning og åpenhet, forskningens frihet og uavhengighet og vitenskapelig skjønn.Utover dette skal vi i 2014 revidere Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi.

 Du har allerede fått en stor sak i komiteen. Universitetet i Bergen har bedt NENT vurdere om petroleumsforskning er forskningsetisk forsvarlig. Opplever du at dette er en komplisert sak?

Det er en viktig sak, og det ville være en forenkling å si at den ikke inneholder kompliserte aspekter. UiB har bedt om en vurdering av forskningsetiske spørsmål rundt petroleumsforskning. Jeg berømmer UiB for å ha kommet med henvendelsen, og NENT vil svare med å gjøre en solid jobb der vi tar saken på største alvor. Vi håper at vårt svar vil tjene som tydeliggjøring av retningslinjene i forhold til ulike aspekter i saken.

Det er viktig å være bevisst vår rolle; NENT er en rådgivende komité. De enkelte forskningsinstitusjonene og de enkelte forskerne må veie sin forskningsaktivitet opp mot de forskningsetiske retningslinjene og utdypende etisk veiledning i tillegg til relevant lovverk.

Resultatet av komiteens arbeid i denne saken vil forhåpentligvis tydeliggjøre hvordan de etiske retningslinjene om forskerens samfunnsansvar bør forstås med tanke på petroleumsforskning. Uttalelsen bør likeså kunne være til hjelp i den vurderingen forskningsinstitusjonene og de enkelte forskerne også i dag utfører i forhold til sin forskningsaktivitet.

 Har du noen tanker om hvordan komiteen kan bidra til debatt om viktige temaer?

Tidligere komité hadde en praksis der de minst en gang i året besøkte en relevant forskningsinstitusjon. Denne aktiviteten ønsker også den nye komiteen å følge. Komiteen vil videreføre arbeidet med å bidra til å sikre forskningsetikk i utdanningen. Her ønsker NENT fortsatt å gjøre en innsats gjennom Forskningsetisk forum.