Deklarasjonen har har fått noen viktige presiseringer og endringer. Blant de viktigste endringene kan nevnes:

  • Å ivareta sårbare grupper: Dette er mer presist beskrevet i denne versjonen med krav om at disse skal ivaretas særskilt og med klare forutsetninger for å inkludere sårbare grupper. (§ 19–20)
  • Forsøkspersoners rettigheter etter avsluttet studie, «post-trial provisions»: Dette er tydeliggjort i § 34: før studien starter og som en del av informasjonsgrunnlaget for informert samtykke skal sponsorer, forskere og myndigheter legge til rette for tilgang på behandling som viser seg nyttig i studien når studien er over.
  • Kompensasjon: Her er det satt inn et nytt punkt (§ 15). Pasienter som blir skadet som følge av deltakelse i en studie, skal få kompensasjon og behandling. I Norge har dette vært gjennomført lenge, men enkelte andre land har ikke gitt deltakere i forskning erstatning for skader ved forskning.
  • Biobanker: Inkludering av biobanker er også nytt. § 32 sier at deltakerne må godkjenne at prøver samles, lagres og benyttes til forskning. Paragrafen gir også retningslinjer for situasjoner der det ikke er mulig å innhente et slikt samtykke.
  • Publisering av forskningsresultater: § 35–36 omtaler den etiske plikten som forskere, redaktører, sponsorer og utgivere har til å registrere og publisere alle studier, også dem med negative resultater. Dette kravet er skjerpet i den nye versjonen, og flere aktører defineres som ansvarlige for at kravet innfris.

Les mer om Helsinkideklarasjonen i Forskningsetisk bibliotek

Lenke til deklarasjonen på WMAs nettsider