Forsøksdyr ble ikke et stort tema under høstens valgkamp. De ble så vidt nevnt i noen av partienes programmer. Dyreforsøk utgjør kanskje en for anonym og ukjent problemstilling – og til syvende sist ønsker de fleste seg medisiner og kirurgisk behandling som er testet på forhånd. Men hva er de beste testmetodene? Skjer det noen form for utvikling innenfor forsøksdyrmiljøet? Svarene vil nok overraske mange.

For bare 15–20 år siden var det stillingskrig mellom forskerne og dyrevernaktivistene. Temaet var et etisk minefelt uansett ståsted. De som brukte forsøksdyr, ble anklaget for på den ene siden å påberope seg at dyr er så like oss at resultatene er pålitelige, mens de samtidig behandlet dyrene på en måte som hadde vært fullstendig uakseptabel hos mennesker. Få fikk adgang til en forsøksdyravdeling, og forskere som turde uttale seg offentlig, ofte under trusler om represalier, brukte mesteparten av sin tid til å forsvare virksomheten.

De 3 R-ene

Faget forsøksdyrlære har imidlertid utviklet seg kolossalt i den samme perioden. William Russell og Rex Burch, som lanserte prinsippet om «De 3 R-ene» (Replace, Reduce, Refine) skrev allerede i 1959 at dyrevennlig forskning er den beste formen for vitenskap. Nå bruker forsøksdyravdelingene de 3 R-ene aktivt for å fremme god dyrevelferd. Samtidig har det vært en kraftig økning i vår kunnskap om velferdsindikatorer hos de ulike dyreartene. Dyr som er i harmoni med sine omgivelser, produserer de beste forsøksresultatene. Dette gjør det mulig å trekke mer pålitelige konklusjoner fra et mindre antall dyr. En vinn-vinn situasjon for alle parter, med andre ord.

Kvalitetssikring

Samtidig med disse fremskrittene har forsøksdyrmiljøet blitt mer åpent og kritisk til sine egne standarder for gjennomføring, fortolkning og rapportering av dyreforsøk. Det publiseres studier hvor det er avdekket feil valg av statistisk metode og mangelfull rapportering av dyreforsøk, noe som kan føre til problemer med å gjenskape forsøket og resultatene i et annet laboratorium. Noen går enda lengre og beskriver en del av grunnforskningen i akademiske miljøer som ublindede studier utført av studenter som jobber under opplæring i dårlig utstyrte laboratorier uten profesjonelle kvalitetssikringssystemer. Dermed blir det få ressurser til å kontrollere at resultatene er reproduserbare.

Parolen «publish or perish» er på kollisjonskurs med god forskningsetikk dersom forskerne ikke kvalitetssikrer sin virksomhet. Forsøksdyrmiljøet tilbyr selv frivillig akkreditering av dyreavdelinger, og det er publisert retningslinjer for bl.a. statistisk design og rapportering av dyreforsøk.

Paradigmeskifte

Bruken av forsøksdyr til utvikling og testing av legemidler til mennesker er lite utbredt i Norge, men det kan være interessant å observere trendene i utlandet innen denne industrien, fordi endringene også er relevante når vi utfører en del andre typer forsøk på dyr hvor mennesker er den egentlige målarten.

Det er nå sterke fagmiljøer på begge sider av Atlanteren som snakker om intet mindre enn et paradigmeskifte i farma-søytisk forskning. I Europa reduserte de farmasøytiske selskapene sin bruk av forsøksdyr med mer enn 25 % i perioden 2005–2008. Rapporter tyder på at mer enn 90 % av farmaka som når frem til klinisk testing, må vrakes, ofte på grunn av uventede bivirkninger som ikke ble oppdaget i de prekliniske studiene. Det er heller ingen garanti for at preparater som kommer på markedet, er trygge. Minst 47 preparater er blitt trukket tilbake siden 1990. I tillegg kommer farmaka som ikke virker, eller som må begrenses i sin bruk på grunn av bivirkninger.

Derfor innser mange forskningsgrupper at dyreforsøk kan være en blindvei; det er jo mennesker de egentlig er interessert i å forske på. Dette kan selvsagt reise en rekke nye etiske spørsmål, selv om det løser de dyreetiske.

Ny teknologi

At man vurderer å ta skrittet vekk fra dyreforsøk, skyldes en eksplosiv utvikling i teknologien. Blant en rekke nyere metoder finner vi automatiserte studier av arve-massen, proteiner og stoffskifte-produkter («omics-forskning»), som nå kan gi oss et mer fullstendig og sammensatt bilde av menneskekroppen. Kombinasjonen av roboter og avansert billedanalyse gjør det mulig å vurdere effekten av tusenvis av kjemikalier på levende menneskeceller under mikroskopet, på en brøkdel av tiden det tok med dyreforsøk. Metoder hentet fra mikrochip-industrien kombinert med kunnskap om dyrking av menneskeceller har allerede resultert i prototyper av kunstige organer, som gir håp om en fremtid med en rekke funksjonelle «organs on a chip», som kan erstatte dyretesting.

Politikk og dyr

I høst seiler vi inn i nytt og dels ukjent politisk farvann. Ordet «dyr» er nemlig ikke nevnt i det hele tatt i samarbeids-avtalen mellom Høyre, Fremskritts-partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I Høyre og Frps regjeringserklæring er «dyr» nevnt tre ganger – men her handler det om sjøpattedyr, truede dyrearter og beitedyr.

I sitt partiprogram sier Høyre at de vil «iverksette tiltak som sørger for at Norge ligger i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd». Jeg håper at forsøksdyr tas med når tiltakene iverksettes. Partiet vil etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland, der avkastningen øremerkes til forskning. Nærings-komiteen anbefalte et slikt fond øremerket 3R-arbeid allerede i 2003.

Det er et etisk tankekors at de aller fleste søknader om forskning på forsøksdyr-velferd i dag må konkurrere med mer næringsrelaterte søknader om midler hvor det primære målet er å styrke bærekraftig matproduk-sjon. Dette i motsetning til Sverige hvor ca. 12 millioner forsknings-kroner årlig er øremerket 3R-prosjekter de siste årene.

FrPs program inneholder ingenting om dyreforsøk, bortsett fra en merknad om at partiet er positivt til forskning på transplantasjon av organer fra dyr til mennesker. Denne type transplantasjon utgjør imidlertid en forsvinnende liten andel av bruken av forsøksdyr i Norge.

KrF og Venstre er mer tydelige på temaet dyreforsøk. KrF vil avgrense omfanget av dyreforsøk og i størst mulig grad erstatte dette med moderne teknologi. Det står imidlertid ingenting om hvordan dette skal oppnås, bortsett fra at «det skal stilles strenge krav til dyrevelferd», og dette «må følges opp med effektive og uanmeldte kontroller». Venstre vil ha strengere tilsyn med dyr som brukes til forsøk, og de vil prioritere investeringer i alternativer til dyreforsøk.

Det er gledelig at De nasjonale forsk-ningsetiske komiteene har fått en direktør med erfaring fra flere sider av norsk forsøksdyrvirksomhet. Det er mitt håp at dette vil styrke samarbeidet mellom alle de gode kreftene i Norge som arbeider for å fremme de 3 R-ene. Vi går en spennende tid i møte!

Adrian Smith er sekretariatsleder i Norecopa, som er en medlemsorganisasjon med overordnet mål  å fremme bruken av «de 3 R’ene» i Norge. Synspunktene i dette innlegget er forfatterens og ikke nødvendigvis Norecopas syn på saken. Litteraturreferanser kan fås fra forfatteren.