Målet for vår virksomhet må være at forskningsetikk blir en ryggmargsrefleks hos forskeren. Det må bli noe like selvfølgelig som metodevalget, mener Espen Engh.

Har fått drømmejobben

På forsommeren tok han plass bak direktørpulten hos «komiteene» i Prinsens gate 18 i Oslo sentrum. Pulten foran ham er tre måneder senere, fortsatt uforskammet ryddig. Sommeren brukte Espen Engh til å bli kjent med organisasjonen og å få oversikt over arbeidsoppgavene. Når han nå kjenner litt etter, føler han at han på sett og vis er kommet hjem.

– Med min bakgrunn, både som forsker, forvalter og med en sterk interesse for etikk, er dette en drømmejobb for meg.

En mer slagkraftig organisasjon

De nasjonale forskningsetiske komiteene, har ikke bare skiftet navn fra komiteer til komiteene. Organisasjonen er også blitt større, med Granskingsutvalget som en del av komitésystemet. Fra 2013 ble dessuten det overordnede ansvaret for denne nye organisasjonen overført fra Forskningsrådet til Kunnskapsdepartementet (KD).

Begge disse endringene tror Engh kan bidra til at forskningsetikken blir mer synlig. Når komiteene nå ligger under KD, kommer de nærmere «makta». Slik kan de få mer innflytelse, tror han.

– Men det er fortsatt svært viktig at vi er frie og uavhengige, at vi ikke blir oppfattet som et politisk redskap for makthaverne. Etikk handler ofte om å ta opp de ubehagelige og vanskelige spørsmålene. Da er vi avhengige av takhøyde og romslighet, noe jeg håper og tror finnes i departementet.

Granskingsutvalget

Engh ønsker Granskingsutvalget hjertelig velkommen i klubben.

– Det er en styrke å få dem inn her. Arbeidet deres er langt mer enn bare å gå inn i saker der det er mistanke om vitenskapelig uredelighet. Utvalget skal også ha en rolle i det forebyggende arbeidet og i kunnskapsformidlingen. Komitésystemet tåler å ha flere roller, og fingre på flere pulser samtidig. I felleskap skal vi få satt forskningsetikken på dagsordenen.

Da Espen Engh søkte direktørjobben i komiteene, var en sterk motivasjon ønsket om å gjøre forskningsetikken mer synlig. Og i tillegg gjøre den mer integrert i forskningen.

– Komiteene har allerede kommet langt med dette arbeidet. Universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner er blitt mer opptatt av forskningsetikk de siste årene. De ser at god etikk er et vilkår for god kvalitet i forskningen. Men det er mye mer å gjøre. Hva og hvordan det skal gjøres, er et arbeid vi er midt oppe i nå. Dette er en langsiktig virksomhet. Jeg har ikke tenkt å sette i gang noen revolusjon.

Dyrenes advokat

Espen Engh er utdannet veterinær ved Veterinærhøgskolen. Der tok han også sin doktorgrad.

– Men forskningsbiten gjorde jeg i vesentlig grad ved Rikshospitalet, på mennesker. Slik fikk jeg også erfaring med komparativ medisin, det å trekke kunnskap fra forskning på dyr over på mennesker.

Etter doktorgraden jobbet han i flere år på forsøksdyravdelingen ved Universitetet i Oslo, instituttgruppe for medisinske basalfag. Her ble forskningsetikk i aller høyeste grad Enghs arbeidsfelt. Han ser mange parallelle problemstillinger til den jobben han nå har fått.

– Rollen min var å være dyrenes «advokat». Jeg hadde som oppgave å sikre at forskerne ikke utsatte dyrene for noe som var etisk uforsvarlig. Men å gjøre avveininger mellom den positive nytteeffekten av å forske på dyr, og den etiske kostnaden dette innebærer, er ikke enkelt. Det fikk jeg erfare.

– Men ved at vi eliminerer eller reduserer forsøksdyrs smerte, gjør leveforholdene deres bedre og sørger for at de har det bra mens de er utsatt for forskning, reduserer vi den etiske kostnadssiden. Det ligger mye god etikk i dette.

Naivt å avvikle forsøksdyr

Ved stortingsvalget for noen uker siden kunne man for første gang stemme på et parti som vil avvikle bruk av forsøksdyr i forskningen, Miljøpartiet de grønne.

– På kort sikt er det naivt, mener Espen Engh.

– Men som en ideell målsetting er det fint. Det er et uttalt mål for forsøksdyrvirksomheten i Norge at den bør avskaffe seg selv. Nå har også EU slått dette fast i sitt nye regelverk. Det er ikke noe formål i seg selv å drive forskning på dyr. Dyreforsøk er et virkemiddel, kall det gjerne et nødvendig onde. Alternativet til medisinsk forskning på dyr kan i en del tilfeller være å ikke drive medisinsk forskning i det hele tatt. Eller utføre den på en måte som gjør den etiske utgiften enda større. I noen tilfeller kan det handle om å gjøre forsøk på barn. Men en gang i framtiden blir forskning på dyr forhåpentligvis ikke lenger nødvendig. Det må være målet.

Forsøksdyr sorterer i dag ikke inn under De nasjonale forskningsetiske komiteene. Det mener den nye direktøren har bakgrunn i et kunstig skille mellom menneskeetikk og dyreetikk.

– Dette har igjen sammenheng med departementsstrukturen. Men her kan jeg godt tenke meg en diskusjon om en annen organisering, sier han.

Bevisst søkt etter variasjon

Espen Engh har en variert bakgrunn. Han har vært forsker ved Veterinærhøgskolen, ansvarshavende for forsøksdyravdelingen ved UiO, seksjonssjef i Statens dyrehelsetilsyn og seksjonssjef i Mattilsynet. Nå sist kommer han fra stillingen som administrerende direktør i Norsk Kennel Klub. Før han altså tok plass som leder for De nasjonale forskningsetiske komiteene. På spørsmål om det finnes en rød tråd her, sier han at han med viten og vilje har unngått å trekke i den.

– Jeg har hatt et bevisst forhold til å søke variasjon. Jeg synes det er spennende å gå inn i helt nye og ulike roller. Som direktør i Kennelklubben kom jeg til en nyopprettet stilling, hvor bordet både skulle monteres og dekkes. Litt tilsvarende er det med den jobben jeg har fått nå. Ingen har hatt denne jobben før meg, her er det et bord å dekke.

– Det er viktig at komiteene er frie og uavhengige, sier Espen Engh.4 5

Har 15 hunder

Jobben i Kennelklubben samsvarte også med en glødende interesse for hund og hundesport. Som eier av 15 hunder, er dyr naturligvis en viktig del av livet hans.

Når journalisten stiller seg spørrende til hvordan det er mulig å leve i samme hus som 15 hunder, stiller han spørsmålet på hodet: Hvordan kan man i det hele tatt leve uten 15 hunder?

– Nei, alvorlig talt. Jeg har levd med hunder siden jeg var barn. Mor var også opptatt av hunder, så jeg vet ikke om noe annet. Jeg tror det å leve så tett på dyr gjør noe med vår evne til å føle empati. Særlig gjelder det kanskje hunder, et dyr som er spesielt egnet til å kommunisere med mennesker, sier Engh før han legger til:

– Rent praktisk har jeg jo måttet gjøre noen valg. Det må du om du baserer livet ditt på å bo med 15 hunder. Det har bestemt hvor jeg kan bo, hvor stor tomt jeg må ha, og at jeg ikke kan ha naboer.

Men ikke vaktbikkje

Mye av det forskningsetiske regelverket dreier seg om å beskytte folk mot overgrep i forskningen. Selv om Engh preges av et liv med hunder, vil han likevel ikke at komitesystemet skal opptre som en vaktbikkje.

– Det er åpenbart en fare at vi blir det. Vi har til dels den rollen, i og med at en av komiteene her er et granskingsutvalg. Men jeg ser ikke på dette som vår primære oppgave. Vår viktigste rolle er å tilrettelegge for at forskningsetikk blir en integrert del av tankegangen hos forskerne. Å forebygge uetisk forskning og legge til rette for god forskningsetikk, er viktigere enn å knipe den dårlige forskeren.

Komiteene og forskersamfunnet for øvrig må ikke komme dit at det blir så vanskelig å gjøre forskning på det vi kaller sårbare grupper, at ingen tør å utføre denne forskningen. Da blir dét i seg selv et etisk problem, mener Engh.

– Hvis det er noen som virkelig trenger at vi forsker, er det jo nettopp de svake i samfunnet. Selv om de svake skal beskyttes mot overgrep i forskningen, må vi ikke komme dit at for eksempel utvikling av medisiner som barn kan ha nytte av, stopper opp. Fordi vi ikke kan gjøre barn til del av forskning. Dette er vanskelige vurderinger, men det er vår jobb å gjøre slike vurderinger.

Forskning griper inn i livet vårt

Det norske folk har stor tillit til forskning. Men det er altfor få som er bevisst hva forskning er, mener Engh.

– Folk tenker generelt ikke på hvilken enorm effekt forskning har på deres eget liv. At vaksinen som hindrer sykdom, er basert på forskning. At telefonene, Internett og mange av de tekniske tingene vi bruker hver eneste dag, er utviklet ved hjelp av forskning. Forskning griper i dag inn i livene våre mer enn noen gang før.

Når forskningen er så til stede i hverdagen vår, blir det enda viktigere at kvaliteten er god. Og god kvalitet henger nøye sammen med god etikk, understreker han.