Dette viser at koordinering var svært viktig. Slitasjen ville vært atskillig verre om alle som hadde et ønske om å forske på hendelsen, hadde sluppet til, tror han.

– Det er en belastning å bli spurt om det samme gang på gang. Hvis denne forskningen ikke hadde vært koordinert, kunne vi opplevd at tre undersøkelser hadde spurt de samme menneskene om akkurat det samme. Da hadde deltakelsen i forskningen blitt mye lavere, og kvaliteten på dataene dårligere.

Dessuten er det ressursbesparende ut fra et samfunnsperspektiv, mener han.

– Vi opplevde selv at en forskningsinstitusjon planla en nesten identisk studie på innsatspersonell som vi hadde satt i gang. Uten koordineringen kunne vi fått en situasjon hvor flere aktører hadde forsket på det samme. Nå fordeler vi temaene mellom oss.