Forfatter: Tor Grenness 2. utgave. 2012, Cappelen Damm Akademisk 
Antall sider: 234 sider 
ISBN: 978-82-02-38279-7

Nytten av denne boka kan kanskje best illustreres ved å innrømme at etter å ha lest fem sider, glemte jeg å ta notater om boka. Jeg begynte å skrive ned tanker om hvordan jeg kunne bruke det Grenness sier i mitt eget arbeid.

Selv om dette er en metodebok skrevet primært for studenter som må lære metode for første gang, passer boka like bra for folk som meg, som burde kunne alt dette fra før, men trenger en påminnelse. På samme måte er boka relevant for alle som driver samfunnsfaglig forskning, selv om boka er rettet mot økonomi og ledelsesfag.

Ingen oppskrift

Grenness selv beskriver boka som «tuftet på en antakelse om at forskere langt på vei møter de samme metodiske utfordringene uavhengige av spesialiseringsområde.» Han organiserer boka på en måte som understreker nettopp denne holdningen. I stedet for å presentere en oppskrift som mange andre slike bøker gjør, (gjør det slik, så får du en fiks ferdig masteroppgave!), ser han på hele forskningsprosessen fra valg av tema til oppgaveskriving. Han presenterer dilemmaer eller spørsmål som både studenter og forskere bør tenke igjennom. For eksempel: «Forskning og utredning – samme sak eller ikke?», «Men hva med reliabilitet og validitet i kvalitative studier?», «Trenger vi egentlig en problemstilling?», og «Hvor stort skal utvalget være?» Han dekker spørsmål som er relevant for både kvalitativ og kvantitativ forskning, og han klarer å trekke viktige linjer mellom disse tilnærmingene.

Grenness hovedpoeng er at det fins mange måter å gå fram på. Boka er ment som et verktøy for å «redusere usikkerhet rundt det du gjør.» Forskning er ikke en liste med punkter som man kan krysse av en etter en dvs. oppfylle noen kriterier på bekostning av andre. Han skriver for eksempel at «Forholdet mellom intern og ekstern validitet blir derfor på mange måter en «trade-off». Det er vanskelig å maksimere begge samtidig.» De valgene som passer best til den enkelte student, er avhengig av hva studenten har lyst til å oppnå. Han oppfordrer studenter til å utvikle en egen evne til å tenke kritisk og bruke sunn fornuft: «En sunn, kritisk holdning til synspunktet om at signifikans er det helt avgjørende kriteriet, kan noen ganger være på sin plass.»

Lakmustest

En lakmustest på en god metodebok er at forfatteren klarer å beskrive hva epistemologi og ontologi betyr uten at leseren får hjerneblødning. Det er ikke mange som klarer dette, men det gjør Grenness. Han velger konsekvent en enkel måte å forklare ting på og bruker gode, praktiske, konkrete eksempler for å illustrere vanskelige begreper.

Språket er klart, og kapitlene er korte, de fleste rundt 10–15 sider. Det gjør at stoffet ikke virker uoverkommelig å lese; selv om temaene kan være nokså tunge (f.eks., «Om statistisk signifikans – og litt til».) Boka har også et spesielt nyttig appendiks som presenterer fire forskjellige typiske problemstillinger, undersøkelsesopplegg som ble valgt, og resultatene som kom ut av det. Det gir et realistisk bilde av forskningens forløp.

Svakt om etikk

Hvis jeg skal peke på en svakhet ville det være kapittelet om etikk. Her var det mye mer å ta tak i. Han har fokusert på plagiat, juks og fusk blant forskere, og med rette snakker han om utfordringer med oppdragsgivere. Men forfatteren feier forbi alt som har med hensyn til personer å gjøre; slik som konfidensialitet, informert samtykke og å føre informantene bak lyset.

Man kan tenke seg veldig mange masteroppgaver på BI som snubler på disse problemene: Hvis man intervjuer konsernledere, hvor enkelt blir det å holde dem anonyme selv med bruk av pseudonym? Og hva om man hadde lyst til å undersøke rasisme på arbeidsplassen, kunne man være helt åpent om prosjektets formål og allikevel forvente at informantene svarer ærlig? Disse spørsmålene ligger tett opp mot valg av metode og hører absolutt hjemme i en slik bok. Kanskje det er noe han kan ta opp i en tredje utgave?

 Boka fortjener uansett en hylleplass hos alle som er interessert i å gjennomføre eller forstå samfunnsforskning: Det er ikke lett å vite om noe er sant.

 Slike veivisere er noe vi trenger.