Historien er en lignelse fra det nye testamentet, der Jesus forteller en anekdote om en mann som blir overfalt av røvere mellom Jerusalem og Jeriko, og etterlatt i halvdød tilstand. En forbipasserende prest oppdager mannen, men går forbi. Det sammen gjør en levitt. Deretter kommer en medlidende samaritan forbi, som behandler mannens sår og tar ham med til et vertshus, der han betaler for mannens opphold.

Den barmhjertige samaritan skulle symbolisere ens neste, og vise til anvendelsen av setningen «elsk din neste som deg selv».1

 Forskningsprosjektet og gjennomføringen

Det kan ha vært flere grunner til at presten og levitten valgte å gå forbi. Kanskje hadde de hastverk, og var fylt med viktige tanker på vei til gudstjeneste. Kanskje hadde samaritanen bedre tid? Eller kunne det være slik at den moralen prestene preket om ikke var noe de selv fulgte (ulikt fra samaritanen). Dette var spørsmålet Darley og Batson stilte seg da de i 1973 konstruerte et eksperiment, for å teste mulige faktorer bak denne historien og altruistisk* oppførsel.

De lagde tre hypoteser som de ønsket å teste2:

I.    Mennesker som tenker religiøse tanker om å hjelpe vil ikke være mer tilbøyelige enn andre til å tilby hjelp.

II.     Folk med hastverk vil være mindre tilbøyelige til å gi hjelp enn andre.

III.    Folk som er religiøse i en samaritansk tradisjon, vil være mer tilbøyelige til å hjelpe enn de som er religiøse i en preste- eller levitt-tradisjon. Med andre ord, folk som er religiøse alt ettersom hva som vil gagne dem, vil være mindre tilbøyelige til å hjelpe enn dem som ser verdien av religion i seg selv eller som søker meningen med livet.

Forskerne rekrutterte 67 studenter fra Princeton Teologiske seminar. 40 av disse gjennomførte til slutt3. Studentene ble spurt om å delta i en studie om religiøs utdannelse og yrke.

Først måtte studentene fylle ut et skjema om deres religion og tro (for å kunne evaluere hypotese III). Deretter begynte eksperimentene, som fant sted i to bygninger. Studentene fikk beskjed om at første del av eksperimentet skulle foregå i bygg nummer én og resten i bygg nummer to.

På strekningen mellom disse plasserte de en skuespiller kledd og sminket som en uteligger (offerets tilstand var uvisst
– skadet, eller bare full?).

De varierte tidspresset på deltakerne. Én gruppe fikk beskjed om å forberede et foredrag om seminararbeid, en annen gruppe om lignelsen «den barmhjertige samaritan». Innenfor gruppene fikk enkelte beskjed om å skynde seg mer enn andre.

I en bakgate passerte studentene en mann sittende sammenkrøket (han hadde fått beskjed om å ynke og hoste to ganger når de gikk forbi).

Darley og Batson satt opp en skala for ulike typer hjelp som ble gitt4:

0. unlatt å legge merke til at offeret var i nød

1.        oppfattet behovet, men gav ikke hjelp

2.        stoppet ikke, men bidro indirekte (fortalte det til noen som kunne hjelpe da de kom frem)

3.        stoppet og spurte om offeret trengte hjelp

4.        hjalp offeret først for så å forlate ham

5.        nektet å forlate offeret, eller insisterte på

           å ta ham med seg

Etter at studentene ankom den andre bygningen, måtte de holde foredraget sitt, for så å svare på et spørsmål om altruisme.

Resultatet

Resultatene var slående. Selv blant prestene, som nettopp hadde skrevet en preken om den barmhjertige samaritan, gikk over halvparten rett forbi den skadde mannen uten å tilby hjelp. Blant prestene som i tillegg fikk beskjed om at de hadde dårlig tid, unnlot hele 90 prosent av dem å stoppe for å sjekke om det gikk greit med uteliggeren5. Mengden stress som ble påført deltakerne viste seg derfor å ha en stor effekt på altruistisk oppførsel. Det var ingen effekt knyttet til type religion6.

Ironisk nok vil altså en person med hastverk være mindre tilbøyelig til å hjelpe andre, selv om de er på vei for å holde et foredrag om den barmhjertige Samaritan (noen tråkket til og med over den tilsynelatende skadde personen på veien).

Til diskusjon – hensyn til deltakerne

Flere av deltakerne som ikke stoppet, virket stresset og engstelige når de ankom bygning nummer to. De var i en tydelig indre konflikt mellom det å hjelpe offeret og å møte behovet fra de som ledet forsøket. Dersom deltakerne på forhånd hadde visst hva de var med på, ville det ha ødelagt hele eksperimentet. Men mangelen på informasjon i forkant, førte her til en belastning for deltakerne i etterkant av prosjektet; noe som etisk sett er betenkelig. Man kan dessuten stille spørsmål ved kvaliteten og nytten av forskningsprosjektet.

* Altruisme

Altruisme er en etisk doktrine og filosofi som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som helhet. Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. De fleste av verdens religioner har et altruistisk synspunkt som moralsk verdi.

 Kilder:

1                  http://no.wikipedia.org/wiki/Den_barmhjertige_samaritan

 

2                 http://faculty.babson.edu/krollag/org_site/soc_psych/darley_samarit.html

 

3                  http://web.missouri.edu/~segerti/1000/DarleyBateson.pdf

 

4                  http://no.wikipedia.org/wiki/Den_barmhjertige_samaritan

 

5                  http://faculty.babson.edu/krollag/org_site/soc_psych/darley_samarit.html

 

6                  http://web.missouri.edu/~segerti/1000/DarleyBateson.pdf