– Vi har bred erfaring med empirisk forskning; derfor kom vi raskt i gang etter 22. juli med datainnsamling, sier Ida Marie Høeg, forsker ved KIFO, Stiftelsen Kirkeforskning.

Nå – to år etter den forferdelige sommerdagen 22. juli – ligger en nytrykket bok klar «Den offentlige sorgen». Mellom permene ligger resultatet av et bredt samarbeid mellom forskere og institusjoner. Med boka ønsker forskerne å tolke og forstå sorgen og minnemarkeringene i lys av relevant teori. Samtidig bringes det fram ny empiri, som kan gi en dypere forståelse av hva som utspant seg i løpet av de fortettede sommerdagene.

– Datadeling er ikke nytt for oss, sier Høeg. – Vi har lang erfaring med empiriske undersøkelser. Ganske raskt etter hendelsen 22. juli begynte vi å planlegge et nytt prosjekt – med et design hvor vi kunne nyttiggjøre oss disse erfaringene. Vårt fokus ble «den offentlige sorgen» – vi ønsket å gå dypere inn i hvordan sorgen kom til uttrykk i det offentlige rom. Raskt så vi at dette prosjektet kom til å bli stort, et typisk eksempel på at «veien blir til mens du går».

Høeg forteller at KIFO tidligere har samarbeidet med blant annet Norsk etnologisk gransking (NEG) ved flere andre prosjekt. – De har en spørreliste som er et godt metodeverktøy. Da 22. juli skjedde, visste vi at dette var en mulighet å benytte seg av. Samarbeidet kom raskt i gang, og data ble innsamlet.

 – Vi praktiserer alltid samtykkebaserte studier selv om informantene er anonyme. For oss er det rutine å utvikle prosjektene i tett samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) – også for å diskutere med dem eventuelle etiske dilemma. I boka er det beskrevet delprosjekter som både gjør bruk av kvalitative studier og nettstudier. Det sier seg selv at ikke alle disse ikke er anonyme. Vi opplevde at i prosessen med å innhente samtykke, var det ingen som reserverte seg i forhold til deltakelse. Det skyldes selvfølgelig det helt spesielle som terrorhendelsen var og ønsket om å gi et bidrag til forskning.

Premisser for datadeling

– Jeg mener at gevinsten ved datadeling kommer når de riktige premissene er tilstede. Før innsamlingen må man ha problemstillingen for forskningen klar. Ikke alle problemstillinger er like forskbare. Derfor blir et godt spørreskjema vi vet fungerer, et viktig metodeverktøy. De som skal samarbeide om en innsamling, må ha klart for seg hva de vil med data som kommer inn, mener Høeg. – Og noe av det aller viktigste, prinsippene man skal jobbe sammen om, må være avtalt på forhånd.

Hun forteller videre at i de fleste tilfeller vil det være slik at forskere gjør seg ferdige med sitt prosjekt før de sender materialet tilbake til NSD. Deretter åpnes det opp for andre forskere til fri bruk av dataene.

Flerbrukfordeler

Datadeling har i seg flere elementer av nytte: man sparer ressurser, institusjonen utvikler seg gjennom læring fra andre, og det bygges nettverk mellom forskere. Høeg har forsket sammen med andre ved flere anledninger. – I et prosjekt kan det være slik at noen er flinke på datainnsamling, noen er flinkere på analyse – ikke alle har samme kompetanse. Min erfaring er at det er viktig at alle forskere kommer inn tidlig i prosessen, og at man kan jobbe grundig sammen med problemstillingene.

I og med at vi kom så raskt i gang med et bredt samarbeid, kan vi allerede nå i juni presentere boka i handelen. Det er vi godt fornøyde med, avslutter Høeg.