Ikke bare er det langt mellom Norge og Brasil geografisk, men det er også svært stor avstand mellom landene i forhold til hvordan forskningsetikk forstås og inkluderes i forskningen.

 I dette nummeret har vi en del stoff fra verdenskonferansen i Montreal: The 3rd World Conference on Research Integrity – om forskningens integritet, et begrep som er en del av forskningsetikken. Det handler om å være redelig i alle ledd og levere forskning av beste kvalitet. Fra tid til annen hører vi om plagiat og uredelighetssaker som tyder på at noen velger snarveier for å oppnå resultat, ære og berømmelse. Konferansen har som mål å rette oppmerksomheten på denne utviklingen og bidra til endring. Landene møtes, forteller om hverandres erfaringer og lærer av hverandre.

Brasil er ett av flere land som først de senere år har tatt opp temaet «Research Integrity» innenfor akademia. Når en av foredragsholderne derfra forteller at det bare er syd i landet at det undervises i forskningsetikk, skjønner vi at landet har en lang vei å gå sammenlignet med for eksempel Norge og mange andre land i Europa og USA. Men landet ønsker å gå aktivt inn for mer kunnskap om forskning og redelighet – det er en av grunnene til at Brasil har invitert til neste konferanse om to år.

Sommernummeret har dessuten mye stoff om datadeling – som prinsipp. Det er en kjent sak at det ligger mye informasjon om «både deg og meg» i landets ulike registre. Nytten kan være stor i å dele registerinformasjon; ikke bare innen landet, men også på tvers av land. Men lover må trolig endres, og personvernet må sikres. Jo flere som har tilgang til opplysninger, jo større er sjansen for at noe kan gå galt. Personopplysninger skal det vernes om; de kan bare benyttes i forhold til bestemte og strenge kriterier.

Datadeling handler også om at forskningsprosjekter omkring et bestemt tema noen ganger kan bruke samme data. Men det er mange «skjær i sjøen» – både praktiske og etiske før deling er mulig.

For å ivareta de berørte etter 22. juli i forskning, valgte Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Kunnskapsdepartementet å etablere en nasjonal koordineringsfunksjon. Formålet er å ivareta hensynet til de berørte ved å redusere forskningsbelastningen de utsettes for. I det ligger også en oppfordring til deling av data blant forskerne. Men det å dele data er ikke bare en praktisk ting; noe man kan gjøre med et tastetrykk. Det handler også om holdningsendring og vilje i forskningsmiljøene.

Datadeling vil trolig bli mer og mer aktuelt i tiden som kommer. Norden har startet et samarbeid, og data sendes ofte ut av landet til store, internasjonale prosjekter. Det kan du lese mer om i artikkelen om den store databanken i Nord-Trøndelag: HUNT.