Bakgrunn

I 1973 fikk dr. Willam Talley Summerlin ny jobb på det anerkjente kreftsenteret Memorial Sloan-Kettering. Dette ga ham både økt prestisje, status og lønn. Dr. Robert Alan Good, Summerlins professor, ble samtidig den nye direktøren ved kreftforskningsavdelingen på instituttet. Med denne myndigheten kunne han raskt utpeke den dyktige Summerlin, i en alder av 34 år, til professor og sjef over sykehusets avdeling for hudsykdommer.

Den lovende hudspesialisten og forskeren Summerlin fikk nå tilgang på to kontorer, to sekretærer, samt påfølgende sykepleiere, teknikere og unge post-doktorer til å støtte eksperimentet sitt. Summerlin håpet å bevise at vev, som ble dyrket frem i en laboratoriekultur over flere uker, kunne bli transplantert til genetiske forskjellige dyr uten at det provoserte til avvisning i mottakerens immunsystem. Hvis dette ble en suksess, ville funnene kunne få en viktig innvirkning for både organtransplantasjon og kreftterapi, som immunologer mente kunne relatere seg til lignende prosesser. Det var store forventninger og mye som sto på spill, doktoren jobbet dag og natt.

Pannekaker og champagne

Det var ennå mørkt ute da Mannette og Lana, Summerlins to sekretærer, satte seg inn i en drosje som kjørte mot Sloan-Kettering instituttet en tidlig morgen i mars 1974. Med seg hadde de nystekte pannekaker og champagne. Frokosten var planlagt kvelden i forveien, da Summerlin hadde bedt noen av teknikerne om å komme tidlig neste morgen. De skulle hjelpe ham med å ta av bandasjene på de forskningsmusene som han ønsket å vise til Dr. Good samme morgen. Mannette hadde da tilbudt seg å lage pannekaker, og Lana ville ta med en champagne. Ettersom Dr. Good likte å ha møter før solen sto opp, var Summerlin booket inn klokken 07.00.

De spiste pannekakene og delte champagnen, hele seansen tok ikke mer enn 20 minutter. Sekretærene hadde merket at deres sjef hadde vært svært stresset den siste tiden. Han var preget av et anspent forhold til noen av forskningsmedarbeiderne. Den ene av disse hadde ikke klart å reprodusere Summerlins resultater og var i ferd med å publisere en rapport som ville motsi alt Summerlin hadde fortalt verden de to siste årene.

«The patchwork»

Summerlin tok med seg to albinomus som hadde fått transplantert ryggskinnceller fra svarte mus, opp til møtet med dr. Good. Transplantatene av skinn på disse to musene var ikke tildekket av vanlig bandasje som Summerlin pleide å gjøre. Derimot hadde han sydd over transplantasjonene med ferskt skinn fra en identisk mus. Det var disse «bandasjene« som tidligere den morgenen hadde blitt tatt bort. Summerlin var tydelig skuffet over resultatet han så under, transplantatene hadde bare fått en grålig farge og var slettes ikke svarte. Derfor tok han en svart tusj og farget transplantatene svarte, før han fortsatte mot Dr. Goods kontor.

Merkelig nok så nesten ikke dr. Good på musene den morgenen. Han hadde i det siste fått en del klager på arbeidet til Summerlin og var mer opptatt av den tilsynelatende økende mistroen til forskeren. Det store immunologiske gjennombruddet lot vente på seg. Dersom doktoren hadde tatt en nærmere titt, ville han uten problemer ha avslørt tusjmerkene. Etter møtet returnerte Summerlin til laboratoriet. Han kunne selv enkelt ha vasket bort tusjen, men valgte å overlevere musene til sin betrodde assistent.

Avsløringen

Etter kort tid merket assistenten noe rart med de to albinomusene. De hadde en mye sterkere farge enn resten av laboratoriemusene. Den betrodde assistenten dyppet en bomullspinne i alkohol, vasket på de svarte områdene og oppdaget fargeleggingen. Derfra var ikke veien lang til direktørens kontor.

I lys av klagene i det siste og nå dette, ble Summerlin innkalt umiddeltbart til et møte – han innrømmet alt. Ettersom media hadde fått nyss om saken, ble dr. Good nødt til å suspendere forskeren, ettersom denne hendelsen ville kunne skade både ham selv og instituttet.

Etterforskning

Under etterforskningen kom det frem at flere av eksperimentene som Summerlin hadde gjennomført, var dårlig kontrollert og flere av resultatene var feil rapportert. All hans forskning om transplantasjon ble trukket tilbake. Han unnskyldte sin oppførsel med en kombinasjon av mental og fysisk utmattelse, enorme mengder arbeidsoppgaver og press om å produsere positive resultater. Presidenten for Memorial Sloan-Kettering, dr. Lewis, mente Summerlin led av alvorlige emosjonelle forstyrrelser. Etter hendelsen skal Summerlin ha flyttet til landlige Louisiana for å praktisere medisin.