Even Westvang er et kjent navn i deler av Norges Internett-verden. Han er formgiver og utvikler og har siden 1995 stått bak tjenester som underskog.no og origo.no. På fritiden visualiserer han store datasett fra det offentlige. For eksempel har Westvang samlet alle opplysninger om Nasjonale prøver fra Utdanningsdirekto-ratet. Disse dataene har han brukt til å lage en nettløsning hvor du enkelt kan se hvordan «din» skole gjør det, sammenliknet med andre skoler i landet.

– Begrepet «Big data» ble lansert for å markedsføre dataprodukter som er spesielt egnet for å lagre og prosessere store datamengder. De siste par årene har begrepet blitt applisert ganske tilfeldig på en rekke fenomener. De datasettene jeg jobber med, kan for eksempel ikke kalles Big data. Til det er de altfor små, mener Westvang.

– Big data handler vel egentlig bare om at vi alle gir fra oss mer data enn noen gang før. Og at denne informasjonen som samles inn, for eksempel av norske tollere, kan brukes til å se etter mønstre og brukes til overvåkning. En bil kan «flagges», og tollerne kan følge med på hvor mange ganger denne bilen kjører over Svinesund, for eksempel. Kostnadene ved å lagre og analysere data som dette, er nå svært lave.

En datakilde som ofte forbindes med Big data, er data fra sosiale medier, mener Westvang.

– Gjennom å studere sporene folk legger igjen etter seg på nettet, kan man se hvor de bor, hvor gamle de er, hva de er opptatt av. Hver gang du er inne på en nettside, er det ofte flere aktører som etterpå vet at du har vært der.

I dag finnes det masse gode database-verktøy som kan brukes til å analysere bevegelsene dine, forteller Westvang.

– Antallet selskaper som gjør slike sosiale analyser og selger dem videre, vokser kraftig. Twitter har for eksempel et grensesnitt som gjør det lett å bygge data på tvers, for å selge dem videre til tredjepartsaktører.