En bok i serien: Duckworth Debates in Archaelogy London, 2010

Antall sider: 156

ISBN: 978-0-7156-3893-4

De døde er verken objekter eller materiell kultur. De var mennesker som oss selv. Fortidens og nåtidens generasjoner er knyttet sammen gjennom en følelse av felles menneskelig erfaring, en empati som vi ikke har for objekter og materiell kultur. Dette gjør denne formen for arkeologi an-nerledes, hevder forfatteren Duncan Sayer, som til daglig foreleser i arkeologi på University of Central Lancashire.

Arkeologi og samfunn

Siden arkeologien ikke fungerer i et rom adskilt fra resten av samfunnet, er det mange interesser å ta hensyn til innen dette feltet. Boken er en glimrende innføring i temaet, slik det har utspilt seg i Storbritannia de siste ti til tyve år. Landet er mer urbant og utbyggingstakten raskere enn her i Norge. Det gjør presset på utgravinger av for eksempel bykirkegårder langt større og erfaringene med denne type problemstillinger flere. Den britiske jussen er annerledes og mer komplisert enn vår, og forårsaker en del kuriøse problemstillinger som vi nordmenn slipper, selv om våre norske lover på feltet er svært mangelfulle. I tilfellet Carver Street i Sheffield skulle en tidligere metodistkirke bygges om til studentkro, mens statuttene knyttet til bygningen fra 1800 tallet sa at alkohol ikke kunne oppbevares i bygget. Ølkjelleren til studentkroa ble derfor gravd ut på den omkringlig-gende kirkegården, der de totalavholdne metodistene fremdeles lå begravet. Var dette å respektere de døde?

Respekt

Etikk knyttet til utgravinger av menne-ske-lige levninger og forsk-ning på dem, handler ofte om å ta hensyn til den svakere part, til ulike minoriteter i et moderne multikulturelt samfunn. For noen grupper er det å vise respekt for de avdøde det samme som ikke å røre levnin-gene i det hele tatt. For andre vil det være å utforske og fortelle de avdødes historie for ettertiden, og for andre igjen det å finne ritualer og seremonier som ivaretar de religiøse aspekter når de døde graves ut. Det er umulig å unngå konflikter, men åpenhet og etterrettelighet virker erfaringsmessig dempende.

Som kunst

Utstillinger og håndtering av menneskelige levninger vies et eget kapittel.Spørsmålet er ikke så mye om menneske-lige levninger skal kunne stilles ut, men hvordan. På den ene siden bruker forskerne og museene store ressurser på å finne ut hvem den døde er, og hva levningene kan fortelle om det livet de levde, kort sagt; å få frem individet bak levningene. Dette øker respekten for den avdøde og dennes spesifikke historie. På den andre siden forsøker utstillinger som Body Worlds å anonymisere sine levninger mest mulig, å gjøre individene til objekter, slik at -publikum følelsesmessig skal komme lengst mulig unna den personen hvis levninger faktisk stilles ut.

Objektivisering

Riktig galt gikk det da sykehuset Alder Hey oppbevarte levninger fra døde barn uten at foreldrene var klar over det. Feilen lå, ifølge forfat-teren, i at man omdefinerte levningene fra å være individer til medisinske studieobjekter eller data. Selv om dette ikke var arkeologisk materiale, kan også arkeologene lære av det. Faren er at fagfolk med denne objektiviseringen gjør de døde om til «antropologiske prøver», mens andre med interesser i de samme levningene ikke forstår eller nødvendigvis er enig i de arkeologfaglige kriteriene. Gjennom en serie eksempler ser han at dette ofte handler om språkbruk fra arkeologenes side. Det er forskjell på om noe har «historisk» eller «vitenskapelig» interesse. Overspilles det «vitenskapelige» kortet, skapes det avstand mellom forskerne og publikum; man kan lett få inntrykk av at dette «ikke er mer enn vitenskapelige eksperimenter». Det er viktig å fortelle historiene og å kommunisere funnene og de skjebnene det er snakk om til publikum.

Boken ender opp med en gjennomgang av ulike eksisterende etiske regelverk, som Sayer mener alle har sine ulemper. Han foreslår å bruke det som i Storbritannia har fått betegnelsen «The Seven Principles of Public Life» som guidelines: Selflessness, Integrity, Objectivity, Accountability, Openness, Honesty and Leadership.