Robotrevolusjonen er over oss, uten at vi helt har forstått omfanget. Slik åpner antologien om robotikk, etikk og samfunnsutvikling. Revolusjonen handler ikke om maskinenes opprør mot åket menneskeheten har pålagt dem, et yndet tema fra film og litteratur de siste tiårene. Et slikt scenario er fortsatt science fiction. I alle fall foreløpig.

 I dag gjennomfører roboter kirurgiske inngrep, styrer biler og fly, redder mennesker i nød og tar livet av dem i krig. For 30 år siden var det ingen som forutså hvor totalt integrert datamaskinene ville bli i hverdagen vår. I dag er de overalt. Det samme vil skje med robotteknologien, lyder påstanden.

Historien har lært oss at teknologier også fører med seg ny risiko og nye utfordringer for samfunnet. Dagens debatter om personvern, åndsverk og overvåkning illustrerer hvordan vi fortsatt sliter med etterdønningene av data- og nettrevolusjonen. Nå som robotene er på vei ut i verden, er det på tide å gjøre seg klar for å møte dem. Dette er den drivende motivasjonen bak Robot Ethics, et av de aller første forsøkene på å gi en samlet fremstilling av de mest aktuelle problemstillingene på feltet.

”Dull, dirty and dangerous» er en vanlig kategorisering av den typen samfunnsoppgaver hvor robotene er tiltenkt en viktig rolle fremover. Stadig flere manuelle og repetitive oppgaver i industriproduksjon overtas av roboter, For eksempel i Japan er hver tjuende japanske arbeider en robot. Men robotene har stort sett virket innenfor fabrikkveggene. Det er når vi slipper dem løs på egenhånd at de nye mulighetene – og utfordringene virkelig kommer til syne.

Moralske maskiner?

For at robotene skal kunne overta og utføre avanserte oppgaver i hverdagens komplekse omgivelser, vil de trenge en stadig økende grad av autonomi. De må ha mulighet til å registrere og prosessere informasjon om sitasjonen de befinner seg i og handle på bakgrunn av dette. Men hvordan skal de handle? Og hvem skal stå ansvarlig hvis en robot skader noen? Eieren, fabrikanten eller roboten selv? Skal roboter programmeres til å følge bestemte etiske regelverk eller moralsystemer? Hvilke i så fall. Og lar det seg i det hele tatt gjøre å programmere moral inn i en maskin?

Spørsmålene om design, sikkerhet og etikk danner bakteppet for den første av i alt seks tematiske seksjoner hvor leseren introduseres for ulike felt og derved konfronteres med aktuelle problemstillinger og faglige posisjoner som har oppstått. Roboters nåværende og fremtidige bruk innenfor helse og omsorg vies også oppmerksomhet. Kan en omsorgsrobot bli overbeskyttende? Juridiske betraktninger, f. eks. knyttet til personvern, tas opp i en tredje seksjon. Roboter kan nå steder mennesker ikke kan nå og se ting mennesker ikke kan se. Hvem skal få tilgang til informasjonen de samler? En egen seksjon er viet spørsmål knyttet til emosjonelle og seksuelle forhold mellom mennesker og roboter. Er det risiko forbundet med å knytte seg følelsesmessig til en maskin? Kan robotprostitusjon forsvares? Vil robotene snart trenge beskyttelse gjennom egne rettigheter?

Robot Etichs spenner bredt og inneholder bidrag fra mange av de mest sentrale bidragsyterne på dette relativt nye feltet. Om noen problemstillinger kan synes et stykke fra dagens mest presserende utfordringer, oppveies dette av at andre begynner å bli svært aktuelle. Ikke minst gjelder dette spørsmålene som tas opp i seksjonen som omhandler roboter i militær bruk. Det siste tiårets internasjonale konflikter har vært en sterk driver i robotiseringen av krig. Skal slike roboter på egen hånd ha lov til å indentifisere og drepe en (antatt) fiendtlige stridende? Kan en robot beskytte sivile på en bedre måte enn en potensielt sliten, redd og sint menneskelig soldat? Kan Genève-konvensjonen utvides til også å gjelde roboter? Dette er spørsmål som allerede diskuteres på bakgrunn av en virkelighet som ikke ligger langt inn i fremtiden, men som er her og nå.

Prosjektleder Åke Refsdal Moe, Teknologirådet