Hvordan verne om informantens personvern på en arena som kan forstås som både offentlig og privat?

Målet med prosjektet har vært å finne ut mer om hvordan hendelsen 22. juli påvirket nettdebatten. En debatt på nettet er avhengig både av redaktør, moderator (den personen i redaksjonen som overvåker brukermedvirkning på nettet) og debattdeltakerne dvs. de som skriver inn selv og bidrar i debatten.

Avisene som har vært med i undersøkelsen er: dagbladet.no, VG.no, verdidebatt.no (Vårt Land), aftenposten.no.

Prosjektet «Nettdebatten etter 22. juli»

Terrorangrepet i Norge 22. juli 2011 har ført til et styrket fokus på nettdebatten i den norske offentligheten. Mange nettsteder stengte nettdebatten umiddelbart etter terrorangrepene. De fleste steder åpnet debatten igjen etter noen uker. En del nettsteder gjorde også permanente endringer; blant annet med sikte på å gjøre det vanskeligere å delta med skjult identitet. I dette forskningsprosjektet tas det sikte på å kartlegge disse endringene, og hvordan de oppleves både sett fra avisredaksjonenes side og debattdeltakernes side.

Prosjektet er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning.

Prosjektleder Anders Sundnes Løvlie forklarer at prosjektet består av tre deler: 1) Dybdeintervju med redaktører og moderatorer i de utvalgte nettavisene, 2) kvantitativ spørreundersøkelse med debattanter og 3) kvalitative dybdeintervju med et utvalg av respondentene. – Vi fikk i alt 3470 som svarte på spørreskjemaet vårt som lå ute på nettsidene til avisene. Av disse gjør vi nå dybdeintervjuer med 10-20 som sa seg villige til å la seg intervjue.

Det er andre og tredje del av prosjektet som har hatt de største etiske utfordringene, forklarer Løvlie. – Vi hadde flere runder med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for å få godkjent informasjonen som skulle sendes ut til deltakerne. Kravet til anonymitet er en spesiell utfordring i vår studie. Vi var nok ikke klar over hvor møysommelig dette arbeidet var. Spesielt varsomme må vi være når vi behandler så sensitive tema som 22. juli og politisk oppfatning.

– I dialogen med NSD opplevde vi at de hadde en strengere forståelse av personopplysninger enn vi så for oss i starten av prosjektet. Å oppfylle alle kravene fra NSD krevde at vi måtte skrive svært lange og detaljerte informasjonsskriv til deltakerene, noe som er lite brukervennlig og reduserer responsraten. Det er klart slik forskning som denne utfordrer både forskere og lovverk, mener prosjektlederen.

– De som deltar i debatt på nettet, er bekymret for overvåking og sensur. Vår oppgave som forskere må blant annet være å gi informantene mest mulig trygghet. Informasjonsskrivet som fulgte spørreundersøkelsen forklarte at brukerne ville bli anonymisert, og at data ville bli slettet etter at prosjektet var ferdig, forklarer Løvlie.

– Helt konkret ble vi enige med NSD i å fjerne alle e-poster etter bruk, alle chat* og brukernavn fra loggene. Dette materialet har vi fått tillatelse til å arkivere i et par år til vi har fått produsert de artiklene som skal bli resultatet av prosjektet.

Hvordan vil de som har deltatt, få vite om resultatet; de er jo anonyme?

– Flere har spurt om akkurat det. Akkurat nå for en time siden fikk jeg beskjed fra Fritt Ord om at vi har fått penger til et publikumsseminar på nyåret, forteller Løvlie godt fornøyd.
– Det er en måte vi kan komme ut på. Vi vil også følge opp med kronikker. Flere journalister har allerede ringt, så det er tydelig at stoffet interesserer. For oss er det viktig at resultatet kommer ut på riktig måte; det er vårt ansvar som forskere.

– Debatten om nettdebatten fikk et nytt fokus etter 22. juli, forteller prosjektmedarbeider og forsker Karoline Andrea Ihlebæk, som også er med på intervjuet. – Fra før har det vært mye kritikk av det som foregår på nettet. Plutselig fikk denne kritikken en ny intensitet. Avisene så tydelig hvilket ansvar de hadde. Flere sa i intervju at de var bekymret for om akkurat deres avis – gjennom sine debatter – hadde bidratt til klimaet som førte til terror.

– Tendensen slik vi har fått inntrykk av, er at debatten ikke er like åpen som før, og at kontrollen med innleggene er skjerpet. Moderatorrollen har endret seg. Selv om moderatorene følger noen retningslinjer, utøves mye «skjønn» i hvordan debatt og innlegg styres, fortsetter Ihlebæk.

 – Det har påvirket de som debatterer også. Alle aktører er blitt mer «redde”. Altså tenderer vi her inn på både ytringsfrihet og presseetikk; nettdebattene ligger i en gråsone.

Det skal være anonymitet i prosjektet, men hva med dem som er med i en chat-samtale med dere?

– Kontakten opprettes ved at respondenten gir oss en epost-adresse og/eller et brukernavn på en chattekanal som vi kan bruke til å kontakte ham/henne. Det betyr at respondenten selv kan velge å bruke en chattekanal som tilfredsstiller hans/hennes behov for anonymitet og personvern. Ulempen er selvsagt at ikke alle deltakere har like stor teknisk innsikt og evne til å velge anonyme kanaler. Likevel, gitt at dette er deltakere som allerede er aktive i meningsutvekslinger på internett, ser vi det som mest brukervennlig å gi deltakerene selv kontrollen over hvordan kontakten skal foregå, sier Løvlie.

– Internettforskning utført slik vi gjorde det, har noen metodesvakheter vi ikke kan gjøre noe med. Blant annet vet vi ikke om noen svarer flere ganger.

– Til sist vil jeg si at hele prosjektet vårt må vi håndtere på en etisk forsvarlig måte, oppsummerer Ihlebæk. Hun presiserer at hun vil være ytterst forsiktig med å bruke sitat for eksempel. – Folk skal ikke kunne kjenne seg igjen etter hva de har sagt; det skal ikke være mulig å spore opp identitet.

Begge våre intervjuobjekter skal bidra på det åpne møtet 19. desember som skal være på Litteraturhuset. Det er Koordineringsgruppen for 22. juli forskning som inviterer til debatt om temaet «Nettforskning og 22. juli”.

*samtale utført i et lukket rom på nettet; personer skriver fram og tilbake til hverandre.