For snaut et år siden ble to artikler sendt til de vitenskapelige tidsskriftene Science og Nature. Artiklene hadde et innhold som gjorde at tidsskriftene vurderte dem som «for farlige» å publisere. To ulike forskergrupper, en i Nederland og en i USA, hadde skapt et kunstig virus som er likeså farlig som fugleinfluensa. Hvis viruset kommer ut i samfunnet, kan det oppstå en dødelig pandemi meget raskt.

”Selv om et laboratorium regnes som meget sikkert med tanke på utslipp, må man kalkulere med et årlig utslipp opp mot en prosent”, skriver professor dr. med. Philippe Grandjean i en artikkel i den danske Weekendavisen. I dag er det ca. 42 laboratorier i USA som arbeider med PPP (forkortelse for potensielt pandemiske patogener), som for eksempel H5N1 (fugleinfluensa). Myndighetene tar kravet til sikkerhet meget alvorlig; forskere som ikke følger sikkerhetsreglene, vil miste offentlig støtte, står det å lese i artikkelen.

Alle land ser behovet for enda strengere regler. Derfor bestemte 39 forskningsmiljøer at de skulle ha 60-dagers stopp for forskning på de farlige stammene H5N1. Håpet var at man på den tiden skulle få på plass et regelverk. Men et slikt arbeid tar mer tid enn et par måneder.

Men hva gjorde tidsskriftene med artiklene? Det var ulike meninger fra dem som gjorde rewiev. National Science Advisory Board for Biosecurity (NSABB); det er den gruppen som er rådgiver for biologisk sikkerhet I USA, mente at man skulle begrense informasjon om enkelte detaljer. Senere anbefalte en ekspertgruppe fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) at artiklene skulle offentliggjøres uten endringer. Etter et halvt års overveielser ble artiklene trykket før sommeren i år.

En annen trussel enn utslipp ved et arbeidsuhell er om PPP kommer i hendene på terrorister, eller at terrorister ved å lese vitenskapelige artikler selv greier å produsere farlige virus for å drive biologisk krigføring.

EU har i mange år krevd at forskningsprosjekt som søker om midler, skal opplyse om dual-use – altså om forskningen kan føre til misbruk av resultater. Meningen er å sikre at viktige resultater stilles til rådighet for relevante myndigheter og forskere, mens man samtidig eliminerer eller minsker faren for misbruk.

Dilemmaet for forskermiljø og myndigheter er å balansere behovet for ny viten med mulig risiko. Det vil trolig virke mot sin hensikt å hemmeligholde forskningsresultat; noe som også er imot prinsippet om fri og åpen forskning. Det er sannsynligvis ett av argumentene for at artiklene til sist ble offentliggjort.

Kilde: Weekendavisen, 9. november 2012