Forfattere: Cecilie B. Neumann og Iver B. Neumann

Antall sider: 119

Forlag: Cappelen Damm Akademisk, 2012

To forfattere står bak  en liten bok med nyttige refleksjoner over hvordan forskeren situerer  seg , kan påvirke datainnsamlingen. Det er en metodebok av kvalitativ karakter som maner til omtenksomhet, fordi forskerens manglende bevissthet om sin situering kan fordreie perspektiv og konklusjoner.

Et sentralt premiss er at ingen forsker kan la være å inngå i en relasjon til sine informanter.  Neumann & Neumann sverger til den dialogiske logikk og distanserer seg fra det positivistiske idealet om nøytralt å observere sosiale fenomener utenfra uten selv å bli involvert; de refererer bl.a. til Hans Skjervheims klassiske essay Deltakar og tilskodar. Informantene blir nødvendigvis påvirket av forskerens nærvær og væremåte – og vice versa. Forfatterne hevder at grunnleggende sett er forståelse og tolkning av sosiale fenomener et resultat av et møte mellom ulike ståsteder: forskerens og informantenes.

I boka drøftes tre former for situering: (a) feltsituering; (b) selvbiografisk situering; og (c) tekstsituering. De trekker på gestaltpsykologien innenfor fenomenologien som inspirasjonskilder og hevder å føre denne forskningstradisjonen tilbake til samfunnsvitenskapene gjennom denne boken. Hvordan opplever og oppleves vi av respondentene vi samhandler med og observerer i felt? Dette bidrar til å påvirke hva respondentene snakker om, hvordan de snakker om det, og hvor mye de snakker om temaet som undersøkes. Det uuttalte og det man ikke gjør, kan være avgjørende for hvilke data man får. Det er forskerens forpliktelse å reflektere over dette. Forfatterne kaller det feltsituering, m.a.o. en løpende plassering av seg selv i felt og en bevisstgjøring av det psykologiske feltet mellom forsker og informant.

Selvbiografisk situering innebærer en historisk bevissthet om forskerens egen bakgrunn. Alle forskere bærer uvegerlig med seg sin sosiale plassering inn i forskningen. Det gjelder alt fra oppvekst, erfaring, utdanning, klasse, kjønn, livssyn osv. Det handler om forsker-jeget slik det har vokst fram gjennom primærsosialisering (inklusive barndomstraumer) i familiesfæren og sekundærsosialisering gjennom utdanning og erfaring som samfunnsborger. Selvbiografisk situering er m.a.o. refleksjon over hvordan egen sosial posisjon og bakgrunn potensielt påvirker forskningsprosessen.

Forskningsprosessen er ikke avsluttet før det foreligger en publikasjon. Men forskeren har ofte liten kontroll over hvordan innholdet i det publiserte arbeidet blir brukt. Gjennom publisering blir forskningsresultatene et offentlig gode, som hvem som helst kan bruke til egne formål. De kan brukes til å legitimere eller kritisere samfunnsforhold. Selv om forskeren prinsipielt ikke kan kontrollere hvordan hennes/hans forskning blir brukt eller misbrukt, påhviler det forskeren å reflektere over mulige konsekvenser av forskningen. Dette kaller forfatterne tekstsituering.

Boken er framfor alt vitenskapsteoretisk ettersom forskerens situering påvirker forskningsprosessen og dens resultater. Men situeringspørsmålet har også en forskningsetisk side. Overfor respondentene er det viktig å være åpen om egne førforståelser (eufemisme for forutinntatthet eller fordommer). Dette er like viktig som at frivillig informert samtykke er et viktig prinsipp i NESH’ forskningsetiske retningslinjer.

Neumann & Neumann påpeker at retningslinjene ikke sier noe om hva forskeren for øvrig foretar seg og bidrar med inn i forskningsfeltet. De gir lite veiledning om hvordan forskeren bør forholde seg til sine holdninger overfor feltet og respondentene, ei heller hvordan forskeren bør håndtere disse utfordringene på en etisk og redelig måte. På lignende måte er det maktpåliggende overfor leserne og brukerne av forskningsrapportene åpent å redegjøre for forskerens situering, og hvordan den kan tenkes å ha påvirket resultatene i den ene eller annen retning. Forfatterne foregir å bidra til en slik etisk håndtering gjennom selvrefleksjon om sin egen situering. De avslutter boken med oppfordringen: Forsker, kjenn deg selv!

 * Situert læring innebærer å se på en læringsaktivitet i tett sammenheng med den situasjonen den inngår i.