Nils Olav Refsdal, sekretariatsleder for koordineringsgruppen, er kommet godt i gang med arbeidet. Han ser det som sin viktigste oppgave nå i startfasen å knytte kontakter inn i forskersamfunnet. – Derfor er det en støtte at sekretærfunksjonen er lagt til Forskningsetiske komiteer, som har etisk kompetanse innen både medisin, naturvitenskap og samfunnsvitenskap, forklarer han.

Koordineringsgruppen er bredt sammensatt og har sitt mandat fra Helse – og omsorgsdepartementet. De hadde sitt første møte 28. september. På agendaen sto blant annet: Hvordan skal gruppen arbeide? Hva er gjort til nå av forskning? Hva finnes av datamateriale som til nå er arkivert?

AUF er ikke med i gruppen

De var forespurt, men har svart at de dessverre ikke har ressurser til å delta. Refsdal forklarer at AUF selvfølgelig vil bli underrettet om arbeidet underveis, og at de kan bli med ved behov. – Vi ser for oss at gruppen kan få andre medlemmer også, alt etter hvordan forskningen skrider fram.

Gjenbruk av data

Som det står i mandatet, er målet med denne koordineringen å hindre at belastningen på de berørte skal bli større enn nødvendig. For å få det til, er det viktig å få oversikt over både hvilket materiale som finnes og likeså oppfordre til gjenbruk av data.

Det ligger mye data hos Riksantikvaren, blant annet minnearkivet, filmopptakene fra rettsaken, og arkivet fra 22. juli-kommisjonen. I tillegg vil de prosjektene som er i gang, generere en del datamateriale som vi håper kan legges til rette for videre forskning, sier Refsdal.

- Ser du noen utfordringer i dette med gjenbruk?

- Vi er jo avhengige av at forskningsmiljøene er villige til å dele på materialet de har samlet inn. Signalene jeg har fått fra forskerne som er i gang, gjør meg optimistisk i så måte. I tillegg må vi arbeide for at samtykkene som innhentes, er utformet på en slik måte at datamaterialet kan brukes videre.

Ikke mer byråkrati

Medlemmer i koordineringsgruppen vil bli nøkkelpersoner inn mot sine egne forskermiljø. Informasjonsflyt begge veier vil være helt nødvendig, mener sekretæren.

- Jeg er blitt godt mottatt alle steder jeg har vært for å gjøre denne nye funksjonen kjent. Mange prosjekt er allerede er i gang. De fleste er innenfor medisin og psykisk helse. På sikt vil det helt sikkert komme mange prosjekt fra områdene samfunnsvitenskap og teknologiutvikling. Denne unike grufulle hendelsen har gitt forskermuligheter som forhåpentlig aldri vil komme tilbake på den måten.

Refsdal har møtt noen bekymringer fra forskermiljøet. De spør om dette vil bli et nytt lag byråkrati. Målet er å ikke bli det. Gruppen skal ikke si ja eller nei til forskning, men legge til rette for forskerne samtidig med at de berørte blir minst mulig belastet. Det skal være en gevinst for forskermiljøene i å samarbeide.

- Det blir viktig for meg å bygge nettverk og skape tillit, sier Refsdal. - Virkemidlene er ikke penger eller juss, men myke verktøy som samarbeid og informasjon - på tvers av fagmiljøer.