Hvis vi bare skal drive forskning for forskningens skyld, for publikasjoner og akademisk ære, så kommer det til syvende og sist ikke pasientene til gode. Skal vi utvikle framtidens legemidler må forskere samarbeide med industri og kapital, sier Einarsson.

For en del år siden var det mye snakk om at samarbeidet mellom forskere og legemiddelindustrien var skummelt. Fortsatt fins det klinikere som ikke ønsker å samarbeide med industrien og gjøre utprøvinger av legemidler, fordi de er engstelige for at det kan gjøre noe med deres habilitet.

Når Einarsson møter slike klinikere spør han: Hvilke legemidler er det du bruker på pasientene din som ikke er utviklet av legemiddelindustrien?

Ikke skyv etikken foran

Einarsson benekter ikke at det finnes etiske snubletråder i samarbeidet mellom forskere og industri men han vil snu hele prob-lemstillingen på hodet:

– Vi har ikke noe valg. Dette er et samarbeid vi nødt til å få til. Hvis vi gjemmer oss i hver vår skyttergrav og skyver etikken fo-ran oss, så får vi ikke utviklet legemidler som kan redde liv, sier Einarsson og fortsetter:

– Tidligere rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm, Hans Wiqzell, har gått så langt som til å si at det er uetisk å ikke kommersialisere medisinsk forskning. Det er jeg enig med ham i. Det er dette som er hele tanken bak Oslo Cancer Cluster, hvor medlemmer fra de akademiske institusjonene, sykehus, pasientforeninger og Kreftforeningen, små og store bedrifter og myndighetene jobber sammen om en felles oppgave: Få til en bedre behandling av kreftpasienter.

Patent og publisering

Da Einarsson begynte å jobbe i stiftelsen var det store spørsmålet: Skulle man patentere eller publisere?

– I dag synes jeg det er et tøvete spørsmål. Man skal patentere og publisere. Uten et patent får vi ingen produkter. Et patent gir deg en eksklusiv rett til å selge produktet i x antall år. I utgangspunktet er det 20 år, men man bruker jo vanligvis 10-12 år for å utvikle produktet etter å ha sendt patentsøknaden. Da kan de som har investert hundrevis av millioner eller milliarder få tilbake pengene sine. Vet du hvor mange legemidler som ble utviklet i Sovjetunionen? spør han.

– Svaret er null. Der hvor man ikke har et kapitalsystem, blir det ikke utviklet produkter.

Einarsson har aldri opplevd at industripartneren har nektet forskeren å publisere. Industripartneren skal få utsette publiseringen i tre til seks måneder for å få patentet på plass, men etter det kan de ikke nekte publisering. Og ingenting er bedre for bedriften enn at forskerne publiserer.

– Det er sånn det skapes interesse for oppfinnelsen. Hvis noe slipper gjennom Journal of Medicine, da er det noe det er verdt å investere i.

Einarsson går med på at det finnes eksempler på at patentsystemet virker mot sin hensikt.

– Systemet er ikke feilfritt, men det er det systemet vi har. Myndighetene må hele tiden arbeide med patentregelverket for at det skal tjene sin hensikt.

Mye tillit

Da Radiumhospitalets forskningsstiftelse ble etablert, var også oppgaven å sørge for habilitet i et tett samarbeid mellom industri og forskning. I dag er det såkalte Technology Transfer Offices (TTO) ved de ulike universitetene som tar hånd om dette.

– Habilitetsspørsmålet må vi ha høyt oppe i bevisstheten hele tiden.

Det må være 100 prosent vanntett, slik at de som prøver ut legemidler ikke har økonomisk eller andre egeninteresser i at et legemiddel kommer på markedet.

I Norge har vi pasienter som er svært villige til å prøve ut nye legemidler. Det tolker Einarsson som en sterk tillit mellom pasi-ent og helsevesen. Særlig kreftlegemidler, som ofte prøves ut på pasienter som er så syke at de ikke har tilbud om annen behandling, krever mye av etikken. Noen ganger er det en såkalt ”placeboarm” i studien, som betyr at en gruppe syke, døende pasienter kan risikere å få en narremedisin. Da er god informasjon til pasienten spesielt viktig. På dette området har vi gode systemer i Norge, mener Einarsson. Dette følger Statens legemiddelverk og Regional komite for medisinsk- og helsefaglig forskningsetikk (REK) nøye med på. Som pasient skal du vite at du kan være en av dem som ikke får en medisin som kan virke. Det skjer likevel nesten aldri at pasienter sier nei til å være med på en studie. De aller fleste ønsker å hjelpe andre pasienter i fremtiden.

Skulle det vise seg at en medisin har en vesentlig effekt på overlevelse, er det uetisk å fortsette studien. Her har vi gode rutiner for å stoppe studier og få legemiddelet raskt i bruk på alle pasienter, forteller Einarsson.

– Senest i fjor hadde vi et eksempel på at en fase 3 studie ble stoppet fordi resultatene var så overbevisende. Den norske bedriften Algeta fikk en såkalt ”fast-track”-status for godkjennelse av kreftmedisinen Alpharadin. Det betyr at myndighetene setter i gang godkjenning av legemiddelet i rekordfart.

Vi har et godt system for klinisk utprøving av legemidler i Norge, mener Einarsson. Vi er ryddige og ordentlige, er en homogen nasjon, har positive pasienter, og vi har et unikt kreftregister. Alt dette er svært viktig for Norges framtid som legemiddelnasjon.

– Andre land begynner å få gode systemer, for eksempel Kina og de tidligere østeuropeiske landene. Med vårt kostnadsnivå er det en fare for at utprøving i fase 3, som er de store studiene med mange pasienter involvert, kommer til å forsvinne fra Norge. Dette er vanskelig å forhindre, men da må vi satse enda sterkere på å beholde fase 1 og fase 2 studier. Det er viktig for at norske pasienter skal få tilgang på medisiner som ellers ikke vil komme på markedet før om åtte-ni år, og at legene skal bli kjent med disse medikamentene før de er på markedet.

Genererer penger til forskning

I tillegg til å være styreleder i Oslo Cancer Cluster er Einarsson leder av Radiumhospitalets Forskningsstiftelse. Stiftelsen ble etablert av daværende direktør ved Radiumhospitalet, Jan Vincent Johannessen i 1986.

– Johannessen var meget forutseende. Han mente det var viktig å regulere samarbeidet mellom industri og akademia og se på kommersialiseringsmuligheter for forskningsresultater. Vi har eierinteresser i 13 forskjellige bioteknologiselskaper, alt fra de helt nystartede til selskaper som Photocure, som er børsnotert, og som har to produkter ute på markedet allerede.

Kommersialiseringen av forskningen har allerede skapt store verdier for kreftforskningsmiljøet, forteller Einarsson. – Pengene vi tjener på kommersialisering, blir investert i nye forskningsresultater og i å utvikle nye bedrifter. Rundt en halv milliard kroner har drysset over kreftforskningen i løpet av disse årene, takket være bedrifter som Photocure.