Er dette riktig?

Artikler i Science og Nature gjorde saken kjent. Artiklene fortalte om hvordan forsøk med ildere viste at H5N1-viruset overraskende enkelt ble i stand til å mutere flere ganger etter hverandre, noe som kan bli svært farlig for mennesker. Tidsskriftene Science og Nature sensurerte selv bort detaljene og de to forskergruppene stanset selv arbeidene sine i 60 dager den 20. januar i år.

Studiene har for aller første gang fått USAs nasjonale sikkerhetsråd for bioteknologi (NSABB) til å gå ut med en advarsel om ikke å offentliggjøre bioteknologisk forskning. Begge tidsskriftene ble bedt om å stanse full offentliggjøring av forskningen, både Science og Nature lyttet.

Er dette overgrep mot akademisk frihet?

Viktig forskning

Forskningen ved Erasmus Medical College i Nederland og Universitetet i Wisconsin, USA, kan vise seg å bli viktig i arbeidet med å utvikle en vaksine mot menneske-varianten av fugleinfluensaviruset H5N1. Forskningen kan også bringe oss videre i det til nå håpløse arbeidet med verdensomspennende overvåkning, for å slå fast når viruset igjen muterer et eller annet sted på Jorden og raskt blir til en ny utgave av Spanskesyken.

Redaktør i Science, Bruce Alberts, sier forskningen i Nederland og USA bør få verdenssamfunnet til å våkne.

H5N1-viruset, som finnes naturlig hos ville vadefugler, smitter over til tamfugl. Disse smitter med jevne mellomrom mennesker, og de siste ti årene er 344 mennesker registrert døde av fugleinfluensaviruset ulike steder i Sørøst-Asia. Viruset er åpenbart meget dødelig, men det har i vår tid ennå ikke mutert og antatt en form som har satt det i stand til å smitte i stort omfang mellom mennesker. For å få til denne mutasjonen må viruset trolig smitte en person som allerede har vanlig influensa, og slik hente de egenskapene som behøves for å feste seg i de øvre luftveiene hos mennesker. Da kan H5N1 enkelt smitte gjennom hoste og nysing. En ny spanskesyke vil i løpet av få dager kunne spre seg rundt hele verden.

Forskningen som Science og Nature har holdt tilbake detaljene om, viser hvor overraskende lett det er for H5N1-viruset å foreta denne mutasjonen.

Bioterrorisme

Frykten for at terrorister skal benytte seg av offentliggjorte forskningsresultater brukes som begrunnelse for den midlertidige selvsensuren hos forskerne og forskningstidsskriftene. Men det er også frykt for at viruset skal slippe ut av et laboratorium ved en feil, eller at en forsker – ubevisst eller bevisst – skal ta det med seg ut. Forskere er vanlige mennesker, og sliter med de samme vanskelige livssituasjonene eller psykiske lidelsene som andre.

Noen har også advart om de meget sterke reaksjonene forskersamfunnet vil møte i opinionen, dersom det velger å ture fram med H5N1-forskningen på egenhånd, uten å ta hensyn til råd fra andre.

– Hvor stort dette problemet er vet vi ikke. Men sannsynligheten for at noe kan gå galt er ikke lik 0, sier NSABB-leder Paul Keim til Nature.

Professor Michael Osterholm, også medlem av NSABB og selv virusforsker, sa under et møte i New York i februar om sensur av forskning, at selv om et mutert H5N1-virus er 20 ganger mindre dødelig enn hva det nå har vist seg å være i laboratoriene, så kan det skape historiens verste influensa-pandemi. Han er sitert av The Guardian. Under samme møte kom det fram at iallfall 1000 forskere kjenner detaljene i forskningen som ikke er blitt offentliggjort av Science og Nature.

Dilemmaet

Dilemmaet er at forskningen som foregår i Rotterdam, i Wisconsin og ganske sikkert hos forskergrupper også andre steder i verden, kan være nettopp det som setter oss i stand til å møte den alvorlige pandemien som før eller siden vil komme.

Forskningen på det farlige viruset kan gi oss bedre vaksiner. Like viktig er det at vi blir i stand til å lage store mengder riktig vaksine på svært kort tid. Nok vaksine til at det også kan hjelpe de fattigste og svakeste, som ofte blir rammet hardest.

Spanskesyken gikk i 1918 verden rundt i løpet av noen uker. Vi har ikke mindre kontakt med hverandre i dag enn den gangen. WHO sitt verdensomspennende varslingssystem for å oppdage et mutert fugleinfluensa-virus, er alt annet enn god. Michael Osterholm sammenlignet under New York-møtet effektiviteten i systemet med ”en haug defekte røykvarslere”. Også dette kan vi bli bedre på med mer kunnskap om H5N1-viruset.

Under et lukket WHO-møte i Geneve i slutten av februar, hvor flere av de involverte deltok, ble man enige om at resultatene fra H5N1-forskningen i Nederland og USA bør offentliggjøres, men at det først skal skje når man har hatt tid til en mer grundig drøfting av både farer og fordeler knyttet til å gjøre forskningsresultatene kjent for alle. Ifølge The New York Times mente flere av møtedeltagerne at faren for bioterrorisme, oppveies av fordelene som kan komme gjennom å få bedre kjennskap til mutasjoner i fugleinfluensaviruset. Representanter for NSABB var ikke enige i dette, ifølge The New York Times. Både Science og Nature skal ha planlagt utvidede artikler i midten av mars om forskningsfunnene. Disse artiklene er ifølge avisen nå utsatt.