Forskningsprogrammet «Project Coast» var topphemmelig
og ble ledet av dr. Wouter Basson. Nå står Basson overfor alvorlige anklager om uredelighet.

Under apartheidregimet i Sør-Afrika så statslederne trusler både internt fra opposisjonen og eksternt fra andre land. For å holde på makten ble det satt i gang en voldsom satsing på militær forskning og utvikling. På 1970-tallet ble det startet et atomprogram, som senere ble utvidet til å inkludere kjemiske og biologiske våpen. Målet var at militæret i Sør-Afrika skulle ha full tilgang til ukonvensjonelle våpen.

Utviklet våpen for å håndtere trusler

Sør-Afrikas utvikling av kjemiske og biologiske våpen startet allerede under første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble arbeidet trappet opp for å møte trusselen fra Nazi-Tyskland. Etter krigen sank produksjonen igjen, men South African Defense Force (SADF) fortsatte forskningen. På 1970-tallet truet sovjetiske og cubanske tropper flere land i Afrika, blant annet Mosambik og Angola. For å beskytte seg mot den «kommunistiske trusselen» i Afrika, økte SADF både forskningsinnsatsen og produksjonen av kjemiske og biologiske våpen. Rykter sa at kommunistlandene hadde store lagre av kjemiske våpen, og Sør-Afrika ønsket å disponere våpen som kunne svare på denne trusselen.

I 1976 organiserte svarte innbyggere i Johannesburg et opprør mot politiet og apartheidregimet. Opprøret, kjent som Sowe-to-opprøret, førte til at regjeringen i enda større grad fokuserte på å utvikle kjemiske og biologiske våpen. Målet var å kunne håndtere store folkemengder og kontrollere de opposisjonelle gruppene internt i landet.

«Project coast»

Programmet for kjemisk og biologisk krigføring, «Project Coast», ble igangsatt i 1981. Kardiologen og statsministerens private lege, dr. Wouter Basson, ble satt til å lede arbeidet. Formålet med programmet var å utvikle og forske på kjemiske og biologiske våpen, utvikle treningsprogram for troppene, samt utvikle og produsere beskyttende klesdrakter til soldatene.

Sør-Afrika hadde ratifisert, som mange andre land, internasjonale konvensjoner mot biologisk og kjemisk krigføring. Derfor ble oppgavene «Project Coast» skulle utføre, skjult bak falske bedrifter slik at sammenhengen mellom «Project Coast» og South African Defence Force (SADF) ikke var synlig.

Motivasjonen for å opprette «Project Coast» var opprinnelig å kunne håndtere mulige opprør fra den politiske opposisjonen i Sør-Afrika. Ved å bruke ikke-dødelige stoffer holdt prosjektet seg innenfor regjeringens regelverk, samtidig som de brukte kjemiske og biologiske stoffer til å angripe opprørere. Ecstasy var et av de vanligste stoffene prosjektet brukte. Dette ble enten produsert i Sør-Afrika eller importert fra andre land. Stoffet skal blant annet ha blitt delt ut i fattige bydeler, slik at befolkningen ble avhengig og dermed en svakere motstander for det sittende regimet.

Sterke beroligende og desorienterende stoffer ble produsert for å kontrollere menneskemengder. Sammen med tåregass ble disse stoffene fylt i granater, som ble brukt hvis innbyggerne samlet seg for å demonstrere eller protestere mot regjeringen.

Men «Project Coast» tok også i bruk dødelige stoffer. Blant annet ble sørafrikanske spioner utstyrt med cyanidkapsler slik at de kunne ta selvmord hvis de ble tatt til fange under sine hemmelige oppdrag.

I januar 1993 ble «Project Coast» avsluttet, etter at regjeringen hadde hatt en grundig gjennomgang av alle landets hemmelige programmer. Basson fikk et år på seg til å avslutte alle oppgaver som var knyttet til prosjektet og destruere alt av kjemisk og biologisk materiale som hadde blitt produsert. Det er fortsatt usikkert om dette ble gjort, eller om Basson bare flyttet dette til et annet sted. Etter at det avsluttende året var gått, var det fortsatt flere hundre kilo kjemikalier som ikke kunne redegjøres for.

Regimeskifte i Sør-Afrika

I 1994 ble Nelson Mandela president i Sør-Afrika, noe som medførte forandringer for Basson. For at myndighetene skulle kunne «ha kontroll på ham», ble han tilbudt en stilling som kirurg i forsvaret. Myndighetene fryktet at han ville selge sensitiv informasjon og regjeringshemmeligheter fra apartheidregimet til andre land. De fryktet også at forskningen han hadde fått utført under «Project Coast», ville bli solgt til andre land som arbeidet med å utvikle kjemiske og biologiske våpen. I 1997 forsøkte Basson å flykte fra Sør-Afrika, men ble stoppet av politiet. Da han ble pågrepet, hadde han med seg over 1000 ecstasypiller og flere kofferter fulle av hemmelige papirer fra «Project Coast».

Politiet satte i gang en stor etterforskning av «Project Coast» og Bassons rolle i prosjektet. Rettssaken mot Basson startet i 1999, men etter en lang prosess i retten ble han i 2002 frifunnet på alle punkter. Han var anklaget for flere tilfeller av mord, tyveri, svindel, oppbevaring og produksjon av ulovlige stoffer. Dommeren begrunnet frifinnelsen med at det ikke var klare nok bevis for anklagene, at Basson hadde fulgt ordre fra SADF og handlet innenfor det regelverket som gjaldt under perioden.

Uredelighet i forskning

I 2011 ble Basson igjen satt under etterforskning, denne gangen av The Health Professions Council of South Africa (HPCSA). De mener hans handlinger i forbindelse med «Project Coast» var i strid med hans etiske ed og plikt som lege. Hvis han blir funnet skyldig i uredelighet, risikerer han å miste retten til å praktisere som lege.

Anklagene inkluderer blant annet at han skal ha utført eksperimenter uten å følge de gjeldende retningslinjene for medisinsk forskning, at han skal ha produsert invalidiserende stoffer og gasser, fylt granater med tåre- og desorienterende gasser, og produsert cyanidkapsler til bruk ved selvmord.

Basson innrømmer å ha produsert flere ulovlige stoffer (som Mandrax, ecstasy og invalidiserende stoffer), men hevder at dette kun var til forskningsformål, og at disse aldri ble brukt i krigssituasjoner. Selv om produksjonen av disse stoffene fant sted, hevder Basson det var innenfor lovens grenser og med tillatelse fra den daværende regjeringen i Sør-Afrika.

Basson argumenterte i sin forklaring med at selv om han deltok i apartheidregimets krigføringsprogram, opptrådte han ikke på en måte som strider med hans etiske ansvar som lege – han fulgte bare ordre.

Rettsaken foregår fortsatt og vil etter planen bli avsluttet i løpet av våren 2012.

Kilder:

Gould, C. and P. Folb (2002): Project Coast: Apartheid’s Chemical and Biological Warfare Programme. United Nations Publication

Finnegan, William “The posion keeper”. The New Yorker, Jan. 15, 2001

http://mg.co.za/article/2007-11-19-wouter-basson-denies-unprofessional-conduct (lesedato 17. Januar 2012)

http://articles.latimes.com/2011/sep/27/world/la-fg-south-africa-basson-20110928 (lesedato 17. Januar 2012)

http://mg.co.za/article/2007-11-19-wouter-basson-denies-unprofessional-conduct (lesedato 17. Januar 2012)