Fra utsiden skulle man nesten ikke tro at den smale inngangen til frøbanken leder inn i et stort hvelv som strekker seg 120 meter inn i Platåberget.

Sett på avstand ligger banken diskret plassert i omgivelsene, ikke langt unna Longyearbyen flyplass og Gruve 3.

Frøbanken

En frøbank er en samling av tørre frø som legges i en fryserlignende oppbevaring. På samme måte som vi oppbevarer en sikkerhetskopi av filene på datama-skinene våre, må vi være systematiske og ”føre-var” for å sikre det biologiske materialet vårt. Dette er arven vi skal føre videre, og ressurser vi er avhengige av for å leve.

Kunnskapen om frøene og egenskapene deres gjør disse samlingene uendelig verdifulle. De fleste land har nasjonale frøbanker og oppbevarer en ”ekstra kopi” av egne nyttevekster. Men selv en bank er sårbar. Frøbanker gikk tapt i forbindelse med krigene i Irak og Afghanistan. Naturkatastrofer, mangel på penger til stabil drift eller menneskelige feil er andre risikoer man må forholde seg til. I følge FAO finnes det i dag rundt 1400 frøbanker i verden.

Allerede på 1980-tallet startet arbeidet for å få på plass en internasjonal eller global frøbank for matvareplantene. Det var konvensjonen om biodiversitet fra1992 som åpnet for at dette kunne realiseres. Konvensjonen fastslo nemlig statenes suverene rettigheter til egne genressurser.

Med traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGRFA) kom et sett av internasjonale regler for utveksling av slikt materiale på plass. Traktaten fastslår at innsenderlandene fortsetter å ha eierrettighetene på frøene de sender inn til frøbanken. Ingen andre enn dem selv kan benytte seg av innholdet. På den andre siden er innsenderlandene selv ansvarlige for å vedlikeholde egne prøver.

Internasjonale rådgivende grupper for landbruksforskning oppfordret Norge til å utrede Svalbard som lagringssted. Ideen om Svalbard var basert på NordGens eksisterende bruk av en nedlagt gruve for de nordiske samlingene siden 1985. Med den konstante kjølige temperaturen på Svalbard er man sikret holdbare lagringsbetingelser også dersom kjøleanlegget skulle slås ut.

Samfunnsansvar for fremtiden

Forskere har identifisert en rekke globale utviklingstrekk som viser at det er store utfordringer knyttet til det å sikre en rettferdig, bærekraftig og stabil tilgang til mat for verdens befolkning fremover.

I rapporten “Foresight. The Future of Food and Farming” fra det britiske vitenskapsakademiet (2011) kan vi lese at:

Verdens befolkning øker og for å kunne fø oss alle, trenger vi å øke kapasiteten i matvareproduksjonen med 70 %. Samtidig er ressursene for å produsere mat, begrensede: vann, energi, jordbruksareal og fisk. De påvirkes også av klimaet.

Klimaendringene forandrer matvareproduksjonens betingelser. De fleste steder kan man vente seg økte gjennomsnittstemperaturer.

Globaliseringens intensivering av handel og samfunnsprosesser gjør at ikke bare varer og tjenester, men også sykdommer, kan spres fortere og til nye steder. Politikk og økonomi er integrert med felles problemer så vel som felles løsninger.

Klimaendringer og temperatureendringer forandrer jordbruksplantenes vekstbetingelser, og plantene trenger tid for å tilpasse seg. Vi er heller ikke garantert at man vil kunne fortsette å dyrke ris og hvete samme steder og på samme måter som i dag – sannsynligvis ikke. Teknologiog kunnskap er verktøy som hjelper oss å løse noen av disse problemene, selv om vi ikke sikre på akkurat hvilke veier vi bør gå.

Forskere er ikke enige i om genmodifisering og bruk av bioteknologi er riktig. Fordi vi ikke vet hvilke positive og negative konsekvenser vi kan møte, gjelder det å være føre var. Ved å ta vare på det biologiske materialet, bevarer vi i muligheten til å forske på et større spekter av egenskaper hos plantene i jakten på nye løsninger. Frøvarianter som ikke virker lønnsomme akkurat nå, kan vise seg å bli viktige brikker i neste omgang.

Innsamlingen av frøprøver til frøbanken på Svalbard er å ta ansvar for verdens befolkning, og generasjonene som kommer etter oss. For å låne et gammelt slagord fra naturnvernbevegelsen: Vi eier ikke jorden. Vi låner den av våre barn.

Bakgrunn

Opprettelsen av Svalbard globale frøhvelv i februar 2008 har sitt utspring i et internasjonalt samarbeid med Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), FNs matvareorganisasjon. Det ble i flere år arbeidet for en plan over hvordan ta vare på frø fra matvekster og nytteplanter fra hele verden for å sikre bevaring av genetisk materiale til nytte for hele menneskeheten. Frøene skal representere mangfoldet innenfor de ulike planteartene.

 I dag deltar 229 land og nærmere 714 500 prøver oppbevares foreløpig. Kontinuerlig arbeides det med å få alle land til å sende inn sine frø.

 Myndighetene i Norge samarbeider også med Global Crop Diversity Thrust (GCDT) i Roma. GCDT er en del av FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO.

Organisasjonen har som mål å ta vare på genmangfoldet i matproduksjonen i verden. Blant annet organiserer de gratis innsending av frøpakker til Svalbard fra utviklingsland.

Det er den norske stat som står som eier av frøbanken, og som har finansiert selve bygget. Nordisk Genressursenter (NordGen) står for daglig drift og styring.