Året var 1965. Stedet var USA. Homofil praksis var forbudt i alle delstater. Homofile var en skjult subkultur som teologen Laud Humphreys fattet interesse for. Som doktorgradsprosjekt ønsket han å undersøke dette nærmere. Han var kommet i kontakt med homofile og deres problemer flere år tidligere, da han gikk på presteskole i Chicago. Dette var et område som var kjent for å ha mange homofile innbyggere. (Humphreys 1970:23)

Senere jobbet han også på et psykiatrisk sykehus som hadde mange homofile menn som pasienter. Han fikk god kontakt med dem, fordi han verken var fordømmende eller forsøkte å omvende dem. På denne tiden var homofili ikke bare forbudt, men også en psykiatrisk diagnose. I prestegjerning ulike steder i landet fikk han gjennom skriftemål god kjennskap til homofiles liv. Da han startet arbeidet med sin doktorgrad innen sosiologi, var dette fokus for hans interesse. I prestegjerningen kom de homofile til ham og fortalte av seg selv, nå som forsker måtte han selv oppsøke dem og få tillitt.

Humphreys begynte å ta taxi rundt i byen og ba sjåførene kjøre ham til barer hvor homofile pleide å møtes. Her forsøkte han å få innpass og bli kjent i miljøet. Helt fra starten av prosjektet hadde han skjult observasjon som valgt metode og gikk helt bevisst inn for å bli oppfattet som en annen ”avviker”. (Humphreys 1970:25) Ut fra at dette var både ulovlig og skjult, var det den eneste mulige vei for å få innblikk i miljøet, mente han.

Forskeren som kikker

Etter å ha vunnet en viss tillitt begynte Humphreys å konsentrere seg om cruising på offentlige toaletter i byens parker. På en del av disse møttes menn til anonym og uforpliktende sex. En mann som oppholdt seg på et slikt sted lenger en noen få minutter, ville enten bli oppfattet som han var på utkikk etter et seksuelt møte eller utsendt fra sedelighetspolitiet. For å bli sett på som en del av miljøet, men ikke aktivt deltakende, klarte Humphreys å få innpass som såkalt watch-queen. Dette var en person som holdt øye med inngangspartiet slik at man kunne ha sex på et av avlukkene uten å bli oppdaget av uvedkommende. Hvis noen nærmet seg, skulle den som holdt utkikk, hoste. Hvis det var klar bane, skulle han tappe med foten.

I over to år drev han undersøkelser i flere amerikanske storbyer for å få et bredt utvalg av tid og sted for å forstå fenomenet. I bilen sin hadde han også en båndopptaker som han når han satt på parkeringsplassen nærmest cruising- toalettene. Humphreys oppdaget raskt at så å si alle biler som parkerte over en viss tid, var menn som var ute etter anonym sex. Forskeren leste inn bilenes registreringsnummer på båndopptakeren sammen med en beskrivelse av bilenes eiere.

På de korte seksuelle møtene på de offentlige toalettene, ble det sagt lite. Som Humphreys selv skriver: ”A sociologist without verbal communication is like a doctor without a stethoscope”. (Humphreys 1970:36) Han ønsket også å intervjue dem. Under dekke av å drive en markedsundersøkelse fikk han fra en velvillig politimann tilgang til hvem som var registrert som eiere av de ulike bilene.

I begynnelsen av feltarbeidet hadde Humphreys avslørt sine forskerhensikter for en del av dem han kom i kontakt med på toalettene. Da hadde han forespurt dem om videre intervjuer. Noen av dem sa seg villige til det. Andre nektet. Det var som regel menn med god utdannelse som ville stille til intervju. For å unngå skjevhet i utvalget ønsket han derfor å intervjue mennene uten at de visste om hans prosjekt og egentlige hensikt. Bare slik kunne han får et representativt utvalg, mente han.

Forsker med skjult agenda

Etter å ha funnet frem til bostedene et utvalg på 100 menn, som han mente representerte mengden, brukte han en juleferie til å kjøre rundt til adressene og notere enkelt observerbare størrelser om boligene og omgivelsene. Noe av det Humphreys la merke til da han gjorde denne innsirklingen av studieobjektene, var at mange syntes å leve i et tradisjonelt familieliv: Sykler og leker i oppkjørselen, juledekorasjoner i vinduene. I sin forskningsdesign hadde han lagt opp til å dybdeintervjue minst 10 av mennene. Ut fra at mennene syntes å leve et dobbeltliv, fant han det vanskelig å finne en måte å nærme seg dem på. Det var ikke bare å ringe på døren og si ”Unnskyld, men jeg så at du hadde sex med en annen mann på et toalett i fjor, kan jeg få stille deg noen spørsmål? (Humphreys 1970:41)

Tilfeldigvis ble Humphreys i denne fasen spurt om å delta i arbeidet med en helseundersøkelse for menn. Det var et institutt hvor Humphreys tidligere hadde vært tilknyttet som ba om hjelp til å utarbeide et spørreskjema. Han så at innholdet i dette skjemaet ville gi svar på også de spørsmålene han selv hadde. Humphreys fikk inkludert sine informanter i studien, men sørget samtidig for at bare han selv eller en student han stolte på, skulle intervjue hans informanter.

Det viste seg at over halvparten av mennene var gift og bodde sammen med sin kone. Mange jobbet som selvstendig næringsdrivende, noe som gjorde at de hadde mulighet til å oppsøke toalettene i løpet av dagen. I tillegg hadde de da ingen usikkerhet om å få sparken hvis aktiviteten ble kjent. Kun 14 % anså seg selv som homofile. Tvert imot fremsto mange av dem som tradisjonelle med konservative verdier. Humphreys’ forskning brøt således ned stereotypier om hvem som deltok i denne aktiviteten. Undersøkelsen viser også et skille mellom et privat selv og et sosialt selv i henhold til konvensjonene. Hans avhandling inneholder også nøye beskrivelser av hvordan selve organiseringen av toalett-cruisingen var, og hvilke roller som fantes. Han egen rolle som watch-queen var en del av en fast organisering.

Forskningsetikk

Avhandlingen som ble utgitt som bok i 1970, vakte debatt, ikke minst forskningsetisk. Han hadde deltatt som kikker og ikke spurt om deltakernes samtykke i feltarbeidet på et svært privat og sensitivt tema. Senere lurte han politiet til å gi ham personopplysninger om bileiere på falsk grunnlag. I neste omgang brukte han en pågående helseundersøkelse til å oppsøke menn han hadde observert ha sex med andre menn og spørre dem ut. Fremdeles uten å avsløre sine hensikter eller be om samtykke til deltakelse. Dette ble kritisert.

Andre mente at aktiviteten hadde foregått på et offentlig sted og var derfor ikke av privat karakter. Tearoom trade utløste stor debatt også ved Universitetet i Washington hvor Humphreys tok sin doktorgrad. Debatten skal ha blitt så opphetet at halve staben ved avdelingen hvor han var ansatt, sluttet. (Wikipedia)

Kilder:

Humphreys, Laud. 1970. Tearoom Trade. Impersonal sex in public places. 3. paperback printing (2008) AldineTransaction: New Brunswick, London

Wikipedia: Tearoom Trade (20.11.2011)

 * Cruising er begrepet på dagens norsk for tilfeldig anonym sex på offentlige steder, tea-rooming amerikansk slang for det samme.