Svalbard er et unikt og sårbart område på mange måter. Her finnes det en spennende samhandling mellom livet i luften, havet og isen. På Svalbard oppdager man en biologisk variasjon og en økologisk balanse mellom ulike levende arter. En slik samhandling og variasjon i livsformer åpner for enorme muligheter for å studere hvordan et ekstremt kaldt klima påvirker dyr og planteliv.

Selv om Svalbard øygruppe tilhører Norge, hviler også et ansvar på utenlandske forskere som arbeider på Svalbard. Det er rapportert at Svalbard har et mangfold av dyr og planteliv bestående av mer enn 1800 marine invertebrater (1), ca. 1200 terrestriske (2) eller friskvann invertebrater, ca. 170 plantesorter, ca. 21 mammalske (3) og 28 fuglearter. I tillegg til en interessant flora og fauna finnes mange ulike mineralforekomster.

Med tanke på den uberørte naturen på Svalbard bør vi ha fokus på følgende spørsmål:

  • Vil Norge på sikt bli nødt til å vurdere utvinning av kull, mineraler, olje, gass på Svalbard eller ikke?
  • Vil vi oppleve ekstreme klimaendringer i nær fremtid, for eksempel innen 50 år?
  • Hvordan vil dyr– og planteliv på Svalbard bli berørt?

Forskning ved Svalbard

For å studere ulike aspekter av liv og natur på Svalbard, tilbyr Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) undervisning blant annet i arktisk naturvitenskaplige fag. Vanligvis kommer studentene fra nordiske land, imen også fra andre land som Tyskland, Russland, Storbritannia, Nederland og USA. I tillegg til gode undervisningstilbud har UNIS et forskningsfokus på arktisk biologi, arktisk geologi, geofysikk, teknologi og flere andre fag. Senteret driver forskningsarbeid i samarbeid med forskere fra flere universiteter i Norge og samarbeider med forskere fra Danmark, Tyskland og Russland. Noen forskningsprosjekter får økonomisk støtte fra EU. Nylig har flere land som Kina, India, Korea, og Japan også meldt sin interesse for å drive forskningsarbeid på Svalbard.

I forskningssammenheng er konkrete fag som økologi, fysiologi, biokjemi, bioteknologi og arters mangfold svært interessante. Utdypende spørsmål kan også være: Hvordan endres planter og dyrenes metabolisme når isen smelter? Hvilke tilpassingsmetoder og strategier har disse organismer utviklet gjennom tidene? Finnes det andre steder i verden, for eksempel Himalaya, hvor man kan sammenligne fenomener, likheter eller ulikheter med livet på Svalbard? En slik kunnskap kunne være nyttig.

Forskningsfunn og etiske spørsmål

Forskning og utviklingsarbeid bidrar til samfunnsutvikling. Forskningsfunn blir ofte basis for utvikling av ny teknologi. På Svalbard vil forskning i naturvitenskaplige fag øke kunnskap og forståelse av det biologiske mangfold. Bioaktive molekyler kan bli identifisert og isolert fra planter eller dyr. Disse molekylene kan bli benyttet i diagnostikk eller utvikling av nye medikamenter. I den sammenheng kan forskning på Svalbard bidra til en økonomisk oppgang.

Hva kan NENT gjøre?

Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har utarbeidet retningslinjer, som en veiledning for forskere som ønsker å planlegge nye forskningsprosjekter med etiske aspekt. Etiske spørsmål kan bli viktige når forskere fra ulike land ønsker å drive forskningsaktiviteter på Svalbard. Det er sannsynlig at ulike land har forskjellig syn på hvor man skal adressere etiske spørsmål i forskningen. 

Det er viktig at alle som driver forskning på Svalbard, har et godt samarbeid og har fokus på etiske verdier. De bør ha en felles forståelse for at forskning på naturvitenskaplig fag her kan være mer krevende enn forskningen på fastlandet. Det er ikke usannsynlig at misforståelser kan oppstå mellom forskere.

I en slik sammenhengkan det å være behov for et felles verktøy for å finne gode løsninger. Spørsmålet er: Kan NENT skape en felles arena for ulike forskningsmiljøer og slik spille en sentral rolle for å støtte felles utfordringer i etiske spørsmål?