Denne høsten har jeg hatt et mål om å lese alle bøkene til P.G. Wodehouse. Rett og slett fordi god språkbruk fascinerer meg, og Wodehouse - sammen med Oscar Wilde - behersker det engelske språket som ingen annen.

Jeg hadde dessverre ikke behov for å lese mange sider i Patchetts nye bok før jeg forsto at hun ikke har mye å stille opp mot Wilde og Wodehouse på det området. Men som Bertie ville ha sagt, ”what you lose on the swings, you gain on the roundabouts”, og Forskningsetikk ville neppe bedt meg om å anmelde en bok kun for språkets skyld. Og hvis man kommer seg igjennom litt irritasjon over kronglete språkbruk, og en treg og noe kjedelig innledning som opptar litt flere sider enn den burde, byr State of Wonder på mange interessante problemstillinger og tankeeksperimenter.

Boken følger Marina Singh, som er forsker ved Vogel, et farmasøytisk selskap plassert i Minnesota. Vogel finansierer en berømt og kanskje også beryktet forsker, dr. Swenson, som har dratt langt inn i Brasils regnskoger for å løse gåten om hvorfor kvinnene i en liten stamme forblir fruktbare hele livet igjennom. Vogel håper løsningen kan lede til nye medisiner, som igjen kan gi gode inntekter til selskapet. Men dr. Swenson ikke har latt høre fra seg på lang tid, og når Vogel først hører fra henne, er det for å fortelle dem at representanten de sendte ned for å undersøke forskningsprosjektet , dr. Eckman, døde under uklare omstendigheter.

Det er da Vogel bestemmer seg for å sende dr. Singh avgårde for å finne ut av hva som har skjedd, og om mulig også få innsyn i forskningen til hennes tidligere mentor, dr. Swenson. Og selv om boken følger Marina Singh, er det dr. Swenson som er bokens virkelige hovedperson. Hun var til stede når Singh etter en dramatisk hendelse som fortsatt plager henne, sluttet å praktisere medisin. Det var dr. Swenson som sendte brevet om dr. Eckmans død, og det er dr. Swenson som trekker Marina dybt inn i jungelen, på tross av at hun ikke ønsker at noen skal komme dit.

Handlingen i State of Wonder har ikke helt den fremdriften den burde hatt, og det er egentlig først når dr. Swenson gjør sin entré omtrent halvveis ut i boken at den virkelig tar seg opp. Patchetts genistrek er å plassere handlingen dybt inne i Amazonas jungel, et sted der det føles som at sivilisasjonens rammeverk av lover, økonomi og etikk er en sagablott.

Leseren gis mulighet til å se på moral og etikk helt fra grunnen. I stedet for å servere problemstillingene som diskusjonsspørsmål i en lærebok for å så instruere leseren i å se på det gjennom et uvitenhetsslør, har Patchett konstruert en verden der omstendighetene gjør at normale etiske instinkter ikke alltid er gjeldende.

Vi blir invitert til å sette oss inn i tankerekkene til personene i boken, og deretter spørre oss selv hva vi ville ha gjort i deres noen ganger fortvilte situasjoner. En effekt som blir forsterket, da Patchett plasserer godt utdannede, høyt intelligente og multikulturelle mennesker inn i handlingen. Mennesker, som er langt fra den sivilisasjonen de trenger for å bruke evnene sine til det fulle, og som må lære seg å tenke i nye baner, på et sted hvor nødvendighetene rår, og hvor det kan være viktigere å ta en rask avgjørelse enn å ta den riktige.

 For finnes det noe riktig alternativ når noen med våpenmakt krever at man oppgir ett menneske for å redde ett annet og seg selv?

Hvordan forsker man på mennesker som lever så forskjellig fra en selv? Og hva skjer om man blander seg inn i livet og helsen til en stamme i regnskogen, uansett hvor godt mål man har?

Og er dr. Swenson de innfødtes beskytter, eller utnytter hun dem mer enn noen annen? Boken gir ingen svar, og den er sparsom med informasjon om konsekvensene valgene fikk.

Men bak en litt langtekkelig handling om en forsker som drar til jungelen for å finne levningene av en kollega, gjemmer det seg utallige etiske dilemmaer, og det gis mange muligheter for å reflektere over hva vi tar som en selvfølge.