Pål Vidar Sollie, ekspedisjonssjef i Landbruks- og matvaredepartementet, forteller at det er staten gjennom departementet som har ansvar for frøene i hvelvet. De ligger godt bevart langt inne i fjellet, høyt oppe i dalsiden like ved flyplassen. Når flyet kommer inn for landing over fjorden, er inngangen på frøhvelvet godt synlig, sier Sollie, som har vært på øygruppen flere ganger. – Bygget er ikke åpent for publikum. Man må ha spesiell tillatelse for å komme inn.

Hvem eier?

Innholdet i frøbanken eies av dem som sender frøene sine til Svalbard. Eierlandene kan selv ta frøene ut og har selv ansvar for å putte inn. Frøbanken i seg selv er ikke operativt som en leverandør til for eksempel forskere.

- Betyr det at man ikke kan forske på frø som ligger der?

– De som skal forske på frø derfra, må henvende seg til NordGen. De administrerer alt som har med frøene å gjøre. Når nye frø kommer til øygruppen, de fleste med fly, er det NordGen som katalogiserer og fører inn alle opplysninger i en database. Rent praktisk blir frøene puttet i poser, som legges i merkede, forseglede plastbokser, såkalte ”Black Box”. Så går veien inn i fjellet til ett av lagrene der. Temperaturen er minus atten grader inne i hvelvet, og det er permafrost i fjellet omkring. Det har man funnet ut er den mest egnede oppbevaring.

Avtale

De som sender frø, må underskrive en avtale ”Standard Deposito Agreement”. Der defineres blant annet kriterier for hvilke typer frø som skal inn. Noen krav er blant andre at frøene skal være fra planter som er nødvendige for å drive et bærekraftig landbruk, eller skal være nødvendige for å opprettholde matsikkerhet. Og alle frø som kommer til Svalbard, skal også være lagret i opprinnelseslandet.

Sollie forklarer at driften av banken betales av den norske stat, og at ansvaret er delegert til Landbruks- og matdepartementet. Land som setter frø inn, betaler ikke annet enn transportkostnader. Fattige land kan få støtte til dette.

- Finnes det frø fra blomster og trær i hvelvet?

- Det er ikke åpnet for at slike frø skal lagres i denne frøbanken. Men det er ett unntak: Plantefrø fra vekster på Svalbard. Hvilke frø som tas vare på, bestemmes i samarbeid mellom NordGen og Universitetet på Svalbard (UNIS).

 - Hvilke krisesituasjoner kan vi tenke oss utløser uttak fra frøhvelvet?

- Det kan for eksempel være at krig, jordskjelv, ulykker og klimaendringer i landområder har påvirket mat- og nyttevekster  i et land, slik at grunnlaget for god matproduksjon er forstyrret, eller genbanken i et land kan være utsatt for plyndring eller ødeleggelser.

 - Men at frøvelvet skal kunne bli en Noahs ark som flyter av gårde, tror jeg ikke vil skje, hvis vi skal snakke om den religiøse ”metaforen”. Frøhvelvet ligger høyt oppe i fjellsiden nettopp for å tåle mange meters havstigning, avslutter Sollie med et smil.