– Vi har flere lover og føringer å forholde oss til: Svalbardtraktaten, svalbardloven, svalbardmiljøloven og de politiske føringene som er gitt i St.meld.nr.22 (2007-2008).

På Svalbard er det sysselmannen som er øverste myndighet. Han ( eller hun) forvalter lovverket. De viktigste aktivitetene skal være bergverk, turisme og forskning. Og at Svalbard er et yndet forskningsområde, ser man gjennom en stadig økende forskningsaktivitet.

 Vernede områder

– Mye av klimaforskningen i verden foregår her på øygruppen. Svalbard er spesiell ved at naturen er en av de mest uberørte områder når det gjelder forurensning fra all industrien på fastlandet. Forandringer som følge av klimaendringer, forventes å skje raskere i polarområdene og vil derfor være gode parametre for klimaendringene, forklarer Tveito.

Store områder er vernet, 65 % av land og 87 % av hav. I reservatene er det gjennom verneforskriften bestemt at det skal være referanseområder for forskning. Sysselmannen har invitert forskningsmiljøene til å definere hva et slikt referanseområde skal være:

”Et referanseområde er et område som er mest mulig uberørt av lokal menneskelig aktivitet, og som derfor kan brukes til overvåkning av ulike parametere som skal fange opp konsekvenser av storskala prosesser; klimaendringer, forurensning eller nye og ukjente problemstillinger. ” (Fra rapport fra arbeidsgruppe forskning/utdanning Forvaltningsplan for reservatene på Øst-Svalbard.)

Disse områdene skal stå mest mulig urørt for å se hva som skjer over tid. – Men i dette kan det oppstå dilemmaer, sier miljøverneren. – På den ene siden skal disse områdene ikke røres, men samtidig ønsker forskerne å gjøre prøvetaking både på dyr og annen natur. Hvordan da gå fram for å sette minst mulige avtrykk?

Tveito forteller at de fleste verneområdene mangler forvaltningsplaner. Miljøverndepartementet har gitt Sysselmannen i oppgave å gjennomføre dette arbeidet, og nå er det satt av ressurser for å få planene på plass, i første omgang reservatene på Øst-Svalbard.

Ja eller nei til forskning

Hvem gir tillatelse til forskning på Svalbard?

– Forskning i seg selv krever ikke tillatelse, men all aktivitet som er regulert av svalbardmiljøloven, f. eks. inngrep i natur eller dyreliv og helikopterlandinger, må godkjennes av sysselmannen, forklarer Tveito.

– Forskningsprosjektene er både NFR-finansierte og direkte finansiert av institutter. Vi har ikke kompetanse til å vurdere kvaliteten på prosjektene, men krever at de er registrert i Research in Svalbard-databasen. Forskningsrådet har også sine egne kvalitetsrutiner.

For å redusere miljøbelastningen utfordrer vi forskerne både på bedre samordning og på utvikling av metodikk som gjør minst mulig skade.

 Svalbard Science Forum

For å få en bedre oversikt over den samlede forskningen som foregår på Svalbard, ble Svalbard Science Forum (SSF) opprettet i 1998. Forumet er fra 2011 en del av Norges Forskningsråd og ledes i dag av Karin Refsnes. - Målet med SSF er å bidra til koordinering av nasjonal og internasjonal forskningsaktivitet på Svalbard, forklarer hun. - Vi arbeider bl.a. med å utvikle databasen Research in Svalbard, som skal bli et velfungerende verktøy for å gi oversikt over forskningen. Basen skal inneholde informasjon om kunnskap og data som er produsert gjennom forskning på Svalbard. SSF har satt av ca. 5 mill. NOK per år for å bidra med støtte til møter, workshops og forskningsprosjekter. Forutsetning for å få støtte er at det legges opp til internasjonalt samarbeid.

Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) arbeider akkurat nå med en kartlegging av omfanget av den totale polarforskningen, både i Arktis og Antarktis. Deler av den arktiske forskningen er nettopp forskningen på Svalbard, forteller Refsnes.

– En slik oversikt har vi savnet, sier Guri Tveito. – Spesielt uheldig blir det hvis flere forskergrupper går hakk i hel for å hente inn det samme materialet, avlive fugl eller bedøve større dyr. En bedre koordinering kan hjelpe på dette.

 – Hva er tillatt?

– Alt liv er i utgangspunktet fredet. Når det gjelder forskning på dyr, skal slike prosjekt også godkjennes av Forsøksdyrutvalget. Forskning på dyr i felt har sine egne retningslinjer. Dette kan være belastende inngrep, som å skyte isbjørn med bedøvelsespiler fra helikopter eller fange svalbardrein med nett og snøskuter.

 – Er det lov til å ta med seg stein eller planter fra øyene?

– For å si det slik, det er ikke lov til å ”hakke løs” større prøver, men det er lov til å ta med planter og mindre prøver til forskning og undervisning.

– Det er en politisk ambisjon at Svalbard skal være verdens best forvaltede naturområde, og at den samlede belastningen på områdende skal begrenses. Det innebærer at prosjektene skal være av god kvalitet og være nødvendige og ønsket. Men Svalbard mangler denne ”silingen”, som vi håper skal bli bedre nå gjennom SSF, forklarer Tveito.

 – Hvordan løser dere dilemmaet uberørt natur versus forskning?

– Det blir en vurdering fra sak til sak. Vi møter stor forståelse hos forskerne når vi oppfordrer til mer koordinering, samordning av prøvetaking, transport osv. Vi prøver også å styre det meste av forskningen utenfor de vernede områdene.

 Turisme

– Ser du på turistnæringen som en trussel for miljøet?

– Med dagens nivå på turismen, er det mer en nødvendig næring enn en trussel. Det har ikke vært noen økning i cruiseturismen siden 2008. Det er jo slik at turistene kommer hit for å SE – men forskerne kommer hit for å GJØRE. Vi ønsker begge grupper velkommen, men de må ferdes slik at villmarka bevares, avslutter Guri Tveito, som håper framtidig teknologiutvikling vil styrke evnen til å bevare det sårbare miljøet bedre og bedre.