Tidligere i høst valgte Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) å reise til øygruppen. De ønsket å oppleve sårbarheten på nært hold for å få innsikt i de dilemma som både miljøansvarlige og forskere står overfor.

Svalbardmiljøloven av 2002 har formulert sitt formål slik i § 1:

* Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner.

Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift.

Norge har et stort ansvar for å ta vare på den unike naturen. Øygruppen er et av de viktigste områdene for klimaforskningen i verden. Det betyr at forskere fra mange land ønsker å komme til Svalbard. Mengden av forskningsprosjekt har derfor økt de senere årene.

Slik er det ikke til å unngå at miljøkrav noen ganger står i skarp kontrast til et behov forskere har; et dilemma som Sysselmannen møter fra tid til annen. En del av øygruppen er også fredet: 65 % av land og 87 % av hav. Disse områdene skal være referanseområder for forskningen og har en høyere terskel for å gi innpass for forskere. Målet er å sette minst mulig avtrykk i naturen og samtidig få ny kunnskap.

Forskerne er for det meste miljøbevisste og opptatt av vern. Men både miljødirektøren og forskerne som NENT kom i snakk med, uttrykte ønske om en bedre samordning av forskningsaktivitetene.

Svalbard Science Forum (SSF) som er drevet av Norges forskningråd, er nylig opprettet. Forumet skal blant annet ha et ansvar for å koordinere nasjonal- og internasjonal forskning. De skal også bygge opp en database for å gi oversikt over kunnskapen. Bedre samordning kan gjøre at flere grupper drar sammen ut i felt, planlegger felles kjøring, innfanging av dyr og fugler, leirbygging osv.

Mange forskere vil til Svalbard, mange klimaprosjekter legges akkurat hit. Men tenker forskerne på den forurensningen de selv er med til å skape? Vi ønsket å få forskerne i tale for en etisk refleksjon om temaet. Det var ikke lett, svært få ville uttale seg.

I dette nummeret kan vi allikevel presentere en artikkel om ”forskningsturisme”. Noen vil mene at NENT i så måte ”sitter i glasshus”. Men enkelte reiser kan man argumentere bedre for enn andre. I inneværende periode har NENT forskningsetikk i nordområdene som ett av sine satsningsområder. Da er inngående kunnskap nødvendig.