Den nye helseforskningsloven er en av flere viktige lover som regulerer medisinsk forskning i Norge. Men i en travel hverdag er det ikke like enkelt for en forsker å prioritere å sette seg inn i loven på det nivået som er nødvendig.

– Man bør kjenne til hovedprinsippene i helseforskningsloven når man arbeider med medisinsk forskning, sier Anne Husebekk, professor, overlege og prodekan ved Universitet i Tromsø. – Ut fra egen erfaring har jeg sett et opplæringsbehov i forhold til hvordan loven påvirker den forskningen vi gjør. I en forskerhverdag er det ofte slik at alt «byråkratisk ekstraarbeid» som tar tid, blir nedprioritert. En institusjon som bedriver medisinsk og helsefaglig forskning har plikt til å følge loven. Loven gir helt klart ansvar til institusjonen og til den enkelte prosjektleder.

Så behov

Husebekk kjenner godt til loven. Hun var med i Nylenna-utvalget som lagde NOU 2005: 1 «God forskning – bedre helse», som ligger til grunn for loven. Samtidig har hun erfaringer fra implementering av loven.

 – For tiden er jeg medlem av Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) og meldte der inn behovet slik jeg så det. Det ble nedsatt en prosjektgruppe under ledelse av Kunnskapssenteret. Planen er at vi senhøstes vil ha et e-læringsprogram på lufta. – Hovedintensjonen er at den elektroniske opplæringen både skal gi en god innføring i loven generelt og samtidig fungere som et lett tilgjengelig oppslagsverk.

Loven forplikter

Husebekk forklarer at målgruppene for kurset vil være ledere i forskningsinstitusjoner, forskere, PhD– studenter, prosjektledere og annet helsepersonell.

– Vi ønsker at forskerne og deres ledere skal forstå hvordan de skal oppfylle sine lovpålagte forpliktelser. Denne forståelsen og kunnskapen vil igjen bidra til å fremme god og forsvarlig forskning innenfor rammen av helseforskningsloven.

For å gjøre opplæringen praktisk relevant vil vi bygge den opp slik at den inneholder eksempler fra ulik type forskning relatert til loven, som for eksempel forskning på biologisk materiale, registerforskning, genetisk forskning og forskning på barn. Vi satser også på å ha gode lenker til annet kildemateriale.

Implementering

Når opplæringskurset er klart, ligger det en viktig jobb igjen: Å gjøre opplæringen kjent. Da er det planlagt å bruke forskningslederne som informasjonskanal, Forskningshåndboken og ulike hjemmesider som forskere benytter. – Denne implementeringen må vi lykkes med, avslutter Husebekk, - ellers kan vi ikke si oss fornøyde med prosjektet.