Saken om Alfreds Hagns biografi

 Alfred Hagn var bl.a. kunstmaler og ble beskrevet som modernist, kubist og senere futurist. Under første verdenskrig spionerte han for Tyskland. Han ble dømt til døden, men ble benådet og slapp ut av fengsel i 1919. I mellomkrigsårene var han kirkerestauratør for Riksantikvaren.

Under andre verdenskrig gikk han inn i NS og samarbeidet tett med SS-organisasjonens avdeling Ahnenerbe. Ahnenerbe hadde ansvar for antropologisk og kulturhistorisk «forskning på den ariske rasen». Organisasjonen var opptatt av den gamle norske bondekulturen.

Hagn ble dømt for landsvik. Han ble imidlertid igjen benådet fra fengselstraff 1947. Både ved benådingen etter første og etter andre verdenskrig var dårlig helse en begrunnelse for benådingen.

Til REK ble det for Hagn søkt om tilgang til hans obduksjonsrapport fra 1958. Biografien om Hagn ble imidlertid utgitt mens saken var til behandling hos REK.

 Saken om Paal Bergs biografi

 Paal Berg var høyesterettsjustitiarius fra 1929. Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet ved tyskernes invasjon i Norge i 1940. Dette var et styringsorgan etter Tysklands okkupasjon. Berg deltok også i Riksrådsforhandlingene med den tyske okkupasjonsmakten sommeren 1940.

Berg ble senere en sentral mann i Kretsen, en gruppering som ledet en del av den sivile motstanden mot tyskerne. I 1943 ble han, etter anmodning fra regjeringen i London, leder for Hjemmefronten. Først i 1944 ble imidlertid det som formelt ble kalt «Hjemmefrontens Ledelse", dannet med Berg som formann.

I tillegg var Berg byrettsdommer fra 1900, høyesterettsdommer fra 1913, aktiv politiker med tilhørighet i Venstre, sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering mellom 1919-1920, justisminister i Johan L. Mowinckels regjering i 1924 og riksmeklingsmann etter krigen. I 1945 forsøkte Berg å danne en samlingsregjering uten å lykkes. Det ble i stedet dannet regjering med Einar Gerhardsen som statsminister.

For Paal Berg ble det søkt om innsyn i Bergs pasientjournal fra 1968 i Røde Kors Klinikks arkiv og for journalkort på Berg i Røde Kors legevakts arkiv fra årene 1940-1945. Det ble også søkt om innsyn i sistnevnte arkiv for Bergs ektefelle, Caroline Berg (1877-1944), og hans sønn, Paal Erland Berg (1910-1999). I tillegg ble det søkt om innsyn i eventuell pasientjournal eller obduksjonsjournal for Caroline Berg fra Lovisenberg sykehus hvor hun var innlagt og døde i 1944.

Som begrunnelse for innsyn anførte søker at det var meget viktig for biografien å få klarhet i hva Berg døde av i 1968, og om det finnes helseopplysninger om ham og hans nærmeste familie fra okkupasjonstiden under 2. verdenskrig. Forfatteren hadde innhentet en bekreftelse fra Paal Bergs barnebarn om at de ikke motsatte seg frigiving av de omsøkte taushetsbelagte helseopplysningene.